Å ta valget med å få seg hund

Før man tar skrittet med å finne oppdretter er det flere punkter man bør gå igjennom før man avgører å få seg hund. Disse er som minimum:

- Hvorfor vil du få deg hund? Og hvorfor akkurat den rasen? Mange tar valg om å få seg hund pga de rette grunnene med at de har masse å tilby en hund av tid og kan gi den et godt liv. Men desverre tar mange også valget med å få seg hund av mer egoistiske grunner som populæritet, status og at de vil ha kos og selskap uten hensyn til hva hunden trenger utover dette.

- Er det tillatt med hund der du bor? Og siden det til dags er vanlig å ikke ha husdyr tillatt i leieforhold, kan du garantere en plass å bo det er tillatt med hund de neste 10-15 årene også om noe uventet skulle skje og du må flytte? Svært mange hunder blir unødvendig omplassert pga flytting, man bør derfor vurdere nøye om man kan sikre hunden den unødvendige påkjenninge med å bli omplassert på bakgrunn av sin egen utilstrekkelighet.

- Er husholdningen og familien klar for hund? Man skal være sikker på at det ikke forekommer allergier i husholdningen og nær familie. Om noen i huset har stor frykt for hund bør man revurdere om ikke det heller er lurt å anskaffe seg hund på et senere tidspunkt. Er alle i huset klar for å bidra men sin del for hunden rundt trening og sosialisering? Alle må bidra som familie. Er barn i familien snill og rolig rundt dyr? Dette er meget viktig å ta hensyn til for man ønsker ikke at hunden skal få en traume som liten og senere blir aggressiv mot barn. Om man føler barna er litt "umodne" for levende dyr, kan man heller vente et år eller to til før man får seg hund.

- Hvor mye ekstra tid og energi har man i hverdagen? Om hverdagen allerede er full så er det absolutt ikke plass til en valp på daværende tidspunkt. Undersøk grundig hvor mye tid det faktisk tar å få valp i hus og alt den skal være med på de første årene. Man skal ha tid til daglig å gi den mental og fysisk stimuli og trening hele dens liv, ikke bare kjærlighet og mat. Tilsier din jobb situasjon at du har tid til hund? Hva om du må bytte jobb eller jobbe mer, vil hunden fortsatt få det den trenger hver dag? Og hva med ferier? Er det et nettverk rundt som på kort varsel kan hjelpe med pass om det skulle bli behov?

- Er man økonomisk stabil nok til å ha hund? Konstandene med å ha hund er mye høyere enn selve kjøps prisen. En studie viser at det i snitt koster ca 160 000 å ha en frisk hund i dens levetid. Har man økonomi til å dekke alle dens behov som kvalitets fòr, kurser, forsikringer, utsyr, forsikringer og veterinær utgifter? Har man råd til å hjelpe hunden om man uventet står med en skadet hund som trenger en kostbar operasjon? Noen raser er mye dyrere å eie enn andre. Undersøk grundig hva du kan vente deg av utgifter. Snakk gjerne med forsikrings selskaper om hvilke raser som er dyre å eie vs hvilken raser som er billigere å eie iht sykdom og problemer.

- Hva om man står ovenfor et samlivsbrudd eller familie forøkelse? Vil man fortsatt ha nok tid og økonomi til å kunne dekke alle dens behov?

Først om man kan med sikkerhet si ja til alt over og tilrettelegge ting underveis, kan man vurdere å få seg hund.

Man starter da med å vurdere hva str hund man har plass til og hva de forskjellige rasene har behov for i hverdagen. Hva rasene er avlet frem til vil avgjøre hva daglig stimuli dem trenger i forhold til hva man kan gi av tid. Det er viktig å finne raser som passer inn i den enkeltes hverdag og interesse. Matchende energi mengde er svært viktig og det finner rolige og hypre versjoner innen alle raser. Man vil få problemer om man har en hyper hund men ikke energien til å stimulere den nok hver dag. Temperament er også viktig. Har man familie og små barn velger man ikke raser som kan lett lar seg påvirke og stresse av barn og har kort lunte for å bite. Tenk også på hvor mye "vedlikehold" rasen krever, for eks pelsstell, trening samt vedlikehold av helse. Ikke alle har nok tid til å få seg valp, vurder derfor om en valp eller en eldre hund vil være det rette. Hunder som omplasseres har som regel bagasje med seg, og dette er tidkrevende å trene bort. En valp trenger derimot noen med seg hele døgnet de første ukene og man kan først begynne å gå fra dem etterhvert som alene hjemme treningen begynner å gi resultater. Om man slurver på dette kan man risikere at hunden utvikler seperasjons angst. Dette tar opp til et par år å trene bort og man bør ta høyde for at slikt kan skje om man anskaffer seg en valp men ikke har nok tid til valpen.

Når valget for rasen endelig er tatt, bør man holde seg til dette valget. Alt for mange "bestemmer" seg for en rase, for så å ende opp med en annen rase med helt andre behov enn de kan gi pga de vil ha en hund fort og blir utålmodig. Dette sier mye om kjøper og hvor lite tid det er brukt på å tenke igjennom dette viktige valget med å få seg hund og rett rase til familien. Hvis en selskapsrase er rett for familien, er sjansen svært liten for at en jakt, vakt eller gjeter rase plutselig vil passe inn 1 mnd senere.

Når alt dette er avgjort blir neste steg å finne en seriøs oppdretter.

Seriøs oppdretter VS useriøs oppdretter

Hvordan velge rett oppdretter?
Her er det første som må nevnes at avlsmålene til en oppdretter ofte ikke er det samme som hva en kjøper forventer at de er. Eksteriør utstillinger, store "navn" og økonomiske interesser overstyrer dessverre ofte valg som tas i avl over helse og hva raser egentlig trenger. Svært mange oppdrettere prioriterer eksteriør lang over helse. Men en champion titel på eksteriør har INGENTING MED GOD HELSE Å GJØRE. Man finner enormt mange usunne hunder som er multi champion og man finner enda flere friske hunder uten champion titler. Så champion titel er ikke et kvalitets stempel for helse, men "kvalitets" stempel for eksteriør, altså utseende innenfor rasestandard (gåseøyne brukt her pga ganske mange av lavere eksteriør kvalitet blir også champion om de deltar på nok utstillinger). At en hund ikke er champion indikerer bare at den ikke har deltatt nok på utstilling eller om den har deltatt mye på utstilling og fortsatt ikke blitt champion, ikke er bra nok etter rasestandard. Hva en oppdretter ønsker å få ut av en angitt kombinasjon vil derfor kunne være noe helt annet enn hva en kjøper tenker er logisk og selv ville prioritert. Dette er ikke nødvendigvis bare negativt men sannheten er at de flese kjøpere ønsker en stabil og frisk familiehund, ikke ett "konkurransedyr" og ufrivillig risikere å ende opp med en hund som i en oppdretters øyne er "gull" men i en familiesituasjon er "katta i sekken". Ha dette i bakhodet når oppdrettere kontaktes. For at en oppdretter skal få disse topp vinnende hundene år etter år, må det mange ganger fires på helse og den generelle helserisiko siden det ofte krever innavl for å klare å holde seg på topp nivå. Det finnes et uttrykk for slike oppdrettere, "love for the game and fame" og har lite med rasen og dens velferd i seg selv å gjøre. De er forholdsvis lette å gjenkjenne med sin uendelige skryting av prestasjoner på konkuranse nivå, kennelnavn bak på hundene og nevner aldri eller sjeldent egne prestasjoner innen helse mål som oppnås, om de i det hele tatt har helsemål i sitt avlsarbeid. Jeg skal ikke gå inn i detalj her om hvorfor innavl ofte er brukt for å få vinner hunder men du kan lese om det under Konsekvens av høy innavl.

Så hva er egentlig en seriøs oppdretter og hva er en useriøs oppdretter?

Det finnes mange meninger rundt dette så det finnes ikke bare ett fasit svar som er rett siden personlige meninger vil spille inn hos den enkelte person, men under kommer en liste over hva man skal kunne forvente av en seriøs vs en useriøs oppdretter. Ikke alle seriøse oppdrettere vil passe inn på absolutt alle punkter men man skal kunne forvente at de fleste punkter oppfylles. Noen oppdrettere vil kanskje mene at det kun er seriøst å avle på hunder som er utstillings champion selv om flere helsesjekker ikke er utført eller det er tvilsom helse på hundene, mens den typisk kjøper ofte mener det kun er seriøst å utelukkende avle på det beste av helsetestede hunder, mentalitet og anatomi selv uten champion titler. Ingen tenker likt, men det blir opp til deg som kjøper å avgjøre hvilken avls prioriteringer du føler er rett for deg og hva du ønsker en oppdretter skal vektlegge.

Når rase er 100% bestemt, så lag en liste over de forskjellige oppdrettere som avler denne rasen. Den største feilen mange kjøpere gjør, er å kun se på oppdrettere innenfor en liten radius i nærområdet sitt. Hvis man skal få seg en valp, bør man være villig til å reise langt, og ja, det vil som oftest koste mye ekstra bare med reise til forskjellige oppdrettere pluss konstnader ved transport når valpen kan hentes. En valp er ikke som en bamse fra toysRus der kvaliteten er lik på "alle butikkene". Alle oppdrettere prioriterer ulike ting og man vil derfor få veldig ulike kvaliteter fra oppdretter til oppdretter, og man bør derfor finne frem til den oppdretteren som prioriterer det du spesifikt ønsker av fremtidig valp. Man kan gjerne ringe eller skrive til de forskjellige oppdretterne og spør og et av de viktigste spørsmålene man bør stille en oppdretter er hvorfor de valgte å bli oppdretter og hva de prioriterer i sitt oppdrett samt hvordan de rent praktisk og genetisk går frem for å nå målene i sitt oppdrett. Alle oppdrettere skal enkelt kunne svare på dette. På den måten kan man enkelt krysse av oppdrettere fra listen man har laget som prioriterer andre ting enn det man leter etter. Man kan også spør andre om de forskjellige oppdrettere. En svært god kilde til å innhente info om oppdrettere er å snakke direkte med deres dyrleger. Disse sitter på mye info om hva de forskjellige oppdrettere gjør og prioriterer i sitt oppdrett helsemessig. De kan ikke gi ut personlig medisinsk info, men de er fri til å "gå god for" en oppdretter om de mener gjør god jobb for rasen. En seriøs oppdretter bruker gjerne flere dyrleger pga behov for forskjellige spesialfelt i forbindelse med helsesjekking. Men minst en av disse vet hvem du snakker om når du nevner navnet på oppdretteren om det er en oppdretter som har holdt på en stund og helsesjekker endel. Man kan spør oppdrettere om info om hvem dyrleger de bruker, eller man kan selv ta kontakt med veterinær klinikker å spør om de har oppdrettere på rasen som kunde og om de vil "gå god for" den/de.

Når man skal kontakte oppdrettere, bør man på forhånd ha laget seg en liste med spørsmål man ønsker svar på. En oppdretter skal kunne svare de fleste spørsmål men bred kunnskap og uten å bli "brydd". En kjøper må forvente endel spørsmål tilbake fra oppdretter, så vær forberedt på å måtte svare noen veldig personlige spørsmål. En oppdretter vil kun det beste for valpene sine, og svarene de får vil være med på å avgjøre om rasen eller valpen passer de forskjellige som tar kontakt. Hvis man sitter igjen med en "bi-smak i munnen" eller følelsen av å være "liten" eller ha vært til bry for oppdretteren, er sjangsen veldig stor for at det ikke er rette oppdretter for deg og du bør styre unna. Det skal være god kontakt mellom oppdretter og kjøper så lenge hunden lever og en lett og åpen dialog er derfor svært viktig og om oppdretter gir inntrykk av at det blir for mye "mas" allerede før du har kjøpt en valp, er ikke oppdretteren innstilt på å hjelpe med de 5000 andre spørsmålene som vil komme etter du har fått valpen hjem. En seriøs oppdretter skal være villig til å gi deg den tiden du trenger for å få svar på det du lurer på og komme med gode utfyllende svar, selv om de ikke nødvendigvis har ledig valp til deg på daværende tidspunkt. Men en valp skal det også følge support hele dens liv. Se på det som en form for kunde service. Får du god hjelp og sitter igjen med et positivt inntrykk, eller ikke? Styr langt unna om du føler du blir "presset" til å raskt kjøpe valp, om det så er pga du "bør skynne deg" å bestemme deg for "mange andre" er interesserte eller at det bare er 1 igjen. Ingen seriøse oppdretterer opererer med "førstemann til mølla" prinsippet, og vil holde igjen valpen til rette eier for akkurat den valpen dukker opp selv om 20 andre gjerne vil ha den.

En seriøs oppdretter skal alltid informere om hvilke helseproblemer rasen er plaget med og hva de aktivt gjør i sitt avlsarbeid for å redusere sjansen for at noen av valpene vil få noen av disse helseproblemene. Spør hva de har opplevd av problemer fra sitt eget oppdrett. Ingen oppdrettere klarer å avle alle perfekte. Om en oppdretter påstår det er de enten helt uerfarne og ferske som oppdrettere uten nok avkom å vise til eller ikke ærlige mot kjøpere eller seg selv. En annen vesentlig informasjon å nenve er at kjøpsloven i Norge gir reklamasjonsrett frem til hunden fyller 5 år om den viser seg å ha genetisk/skjult feil på lik linje når man for eks kjøper en TV. Svært få vet dette, og jeg blir titt og ofte kontaktet av personer som har mistet hundene sine til medfødte/genetiske problemer i ung alder der oppdretter nekter å gi lovpålagt erstatning. Oppdretter kan iht kjøpsloven ikke nekte dette, og i de fleste tilfeller vil man vinne frem kravet i forliksrådet. Det er viktig å reklamere i alle slike tilfeller for om man ønsker å bli kvitt useriøse oppdrettere, er den mest effektive måten å gjøre det på med å sørge for at de ikke tjener penger på slik useriøs avl. Om det blir ulønnsomt for dem å selge syke hunder, vil de frivillig avslutte, evt å gå over til en annen rase. Man kan jo håpe på å evt se en bedring rundt helsesjekker og bedre helsemessig avl om de fortsetter. Uansett så vil det gange både hundene og kjøpere i lengden å påse at kjøpsloven blir tatt på alvor iht reklamasjon.

En seriøs oppdretter bryr seg om velferden til hundene sine og det de avler frem. En seriøs oppdretter vil defor ALLTID GJØRE HVA SOM ER BEST FOR HUNDENE OG RASEN HELSEMESSIG I ALLE KULL og innhente all nødvendig kunnskap for å kunne gjøre dette best mulig for å få friskere og langt levende avkom i hver eneste generasjon som er uten overdrivelser INNENFOR RASESTANDARD eksteriør messig. Helse og mentalitet vil alltid være på toppen av prioriteringer, langt over ønske om titler men om helse og mentalitet er på topp så er champion titel en stor bonus. Det skal aldri være omvendt der den skal være champion kvalitet og helse og mentalitet anses for å være bonus. En oppdretter skal stolt kunne vise frem helseresultater i sitt avlsarbeid samt dokumentere dette. Ikke alle oppdrettere prioriterer de samme sjekkene, få derfor en oversikt over hva du syns er viktig av helsesjekker og finn en oppdretter som prioriterer disse i sitt avlsarbeid. Noen oppdrettere kan si at de tar helsesjekker men i realiteten ikke gjør dette, eller avler på hunder selv om resultatet på sjekkene var dårlige. Ikke vær redd for å spør om å se dokumenter og rådfør deg gjerne med en uavhengig dyrlege om resultatene er gode eller ikke om du er i tvil. Videre bør en seriøs oppdretter ha bred nok kunnskap om rasen sin og påse at alle dens behov blir ivaretatt i så stor grad at en kjøper skal slippe å spør om råd på nettet. De skal også frivillig dele informasjon om hva de trenger fra valp til senior og ha interesse for oppdateringer underveis. Alle valper skal være registrert med stamtavle og det skal alltid brukes skriftlige kontrakter ved kjøp og krav i denne skal gjenspeile at oppdretter bryr seg om hundene og rasen også etter den er levert til eier. Som kjøper bør man ha interesse for hvilken erfaring oppdretter har, hvor lenge de har holdt på og resultat på valper avlet frem av dem. Hva sosialisering og trening de får de første 8-10 ukene. Hvilke kvaliteter oppdretter ser etter for å velge hjem til valpene sine. Spør gjerne hvilke rutiner eller policy de har rundt reklamasjon ved sykdom på sine valper. En seriøs oppdretter stiller seg 100% bak hver eneste valp og valg tatt i avlsarbeidet sitt.

Ikke forvent at du finner rette valpen og kan få den hjem med en gang. Det tar tid å få oversikt over oppdrettere og det tar enda lengre tid å luke ut oppdrettere til du har noen få "favoritter" å velge mellom. Se om noen av disse planlegger valper som kan være leveringsklare på det tidspunktet du føler er mest gunstig tidsmessig å overta valp. En seriøs oppdretter vil plassere valpene til dem de mener vil passe best inn til de forskjellige hverdager. Få godtar med andre ord "selvplukk" der kjøper får komme å velge valp selv når den er bare noen uker gammel. Kjøpere har en tendens til å velge farger, ikke gemytt og personlighet som er det viktigste, så ofte blir det ikke alltid rett valpen til rett familie i et selvplukk tilfelle og valpen kan risikere å måtte bli unødvendig omplassert når den blir for mye evt for lite for familiens hverdag, kun pga oppdretter som kjenner valpene best ikke tok ansvaret med å påse at valpene kom til hjem som best kunne etterkomme dems behov. Når man endelig har valgt rette oppdretter så må man av og til regne med at det kan bli noe venting. Avhengig av hva man ønsker av kvaliteter i valper, er det ikke automatisk sikkert at den rette valpen blir født i et kull. Om det er tilfelle og ventingen blir lang kan man gjerne undersøke mer om foreldre til kommende kull. Spør og grav for å få info du ønsker. Siden en seriøs oppdretter vil med hvert eneste kull gå for en bedre versjon av foreldre, spør gjerne spesifikt om hvilken bedring oppdretter forventer av akkurat det aktuelle kullet fra de foreldredyrene. Spør om deres negative og positive sider.

Så når man ser litt om hva en seriøs oppdretter er og gjør, hvordan spotte en useriøs oppdretter? Det finnes flere varianter av useriøse oppdrettere. Noen avler for penger mens andre mener gjerne de seriøse mens handlinger de gjør avlsmessig kommer gjerne av uerfarenhet, manglende kunnskap, tvilsomme valg av avlsdyr eller evt en kombinasjon av disse.

For å ha et vellykket avlsprogram så er kunnskap veldig viktig men selv om en "fersk" oppdretter ikke har hatt nok erfaring til å kunne alt, skal man som minimum forvente at de har en erfaren mentor å spør om råd og hjelp til å ta kunnskapsrike valg og kalkulerte avgjørelser for at avlen fremmer rasen positivt i riktig retning. Spør gjerne rundt dette og evt snakk med mentorer til oppdretterne ved behov. Ikke alle mentorer er i seg selv kunnskapsrike eller har de beste intensjonene for hunders velferd og om det er tilfelle kan oppdrettere som bruker de som mentor selv ikke være klar over at de egentlig driver useriøst siden de ikke har noen til å lære dem hva som må gjøres og hvordan man når det målet med et seriøst avlsarbeid.
Gode kontrakter vil gjenspeile seriøsitet hos en oppdretter og ikke. De fleste useriøse bruker gjerne ikke kontrakter eller har kontrakter uten krav til kjøper. En kontrakt skal inneholde både krav til kjøper og oppdretter rundt hundehold, avl og avtale rundt en evt omplassering der oppdretter skal være ansvarlig for å hjelpe å finne nytt hjem eller ta tilbake hunden. Det skal med andre ord ikke være "fritt vilt" for kjøper og omplassere eller selge hunden videre om de føler for det. Det skal være tydelige krav rundt avl, om kjøper ønsker å gjør det etterhvert, og en oppdretter skal tilby sin kunnskap og hjelp rundt dette. Hvem som helst skal ikke kunne avle på hvilken som helst hund og restriksjoner og krav rundt hva som egner seg til avl og ikke skal være tydelige. En useriøs oppdretter legger lite vekt på hva kjøper senere gjør og velger. Spør gjerne om å lese kontraktene til de forskjellige oppdrettere for å få innblikk i hva som prioriteres hos de forskjellige. En oppdretter som dedikerer mye tid og energi på god avls etikk vil også være opptatt av at kjøpere overholder dette videre. Mangler kontrakt eller virker kontrakten mangelfull på noen eller flere punkter så kan det i stor grad gjenspeile oppdretters etikk rundt hundehold og avl også. En oppdretter skal også følge opp disse kontraktene ved brudd så spør gjerne om info rundt tidligere konflikter og hva som ble gjort. Vær også obs på at det er mange oppdrettere som bruker urimelige kontrakter med krav om avlsrett ol. selv om hunden blir solgt til full pris. Samme om hunden kreves gratis tilbakelevert ved omplassering.

Det er stadig flere og flere som avler uten stamtavle og på "designer" blandinger og"sjeldne" farger. Og da gjerne til urimelig høye priser. Man bør styre unna disse da man ikke kan vite opphavet til hundene, kalkulere risiko for problemer på avkom samt at de fleste absolutt ikke ivaretar hundenes sikkerhet og velvær men blir brukt som en rask inntektsskilde. Det finnes også flere "seriøse" oppdrettere som ikke ivaretar hundenes eller rasens sikkerhet og behov. Der avl skjer basert på egoistike behov i stede for at det som trengs for rasen blir tatt hensyn til og det blir stadig flere og flere av dem. Oppdrett var tidligere forbeholdt "ekspertene", dem som var dedikerte til rasene som visste hva de trengte og ikke. Det var uvanlig at den vanlige mannen i gaten bega se ut på avl og genetikk spillet uten slik kunnskap, på lik linje som man ofte velger å ikke sette seg i en bil å kjøre avgårdet uten å ha tatt førerkortet, men idag ser man at flere og flere selvutnevner seg som "gode nok" til å ta på seg den jobben og som ukritisk velger å sette til livs valper uten mål og mening annet enn egoistiske grunner. Ikke har de mentorer og bruker internett som en kilde til hva som må gjøre når valpene kommer.. og da gjerne mens tispen er høydrektig.

En useriøs oppdretter avler ofte uten kunnskap om genetikk og rasens behov og uten å ta seg tid til å innhente dette på forhånd, men velger å "prøve seg frem". Ofte i en kombinasjon med manglende eller utilstrekkelig helsesjekking. De tar gjerne dårlige valg for kombinasjoner basert på lett tilgjengelighet i stede for å bruke tid, penger og søvnløse netter i bil for å komme til rette hanner som passer tispene. Svært ofte er det også uheldige genetiske kombinasjoner, bevisst eller ubevisst. De bryr seg gjerne lite om den helsemessige risiko kombinasjonene kan gi om det så er pga innavl eller andre genetiske problemer bak på linjene. Ofte kan også et utseende prioriteres over helserisiko fra en parring på lik linje som et "berømt" kennelnavn kan prioriteres over helserisiko. Dette ses godt ved at noen velger å overprodusere avkom fra enkelte hanner som allerede har merkverdig flere kull og avkom enn snittet. Oppdrettere som stadig avler men beholder lite fra kullene sine er også noe å bite seg merke i. Om en oppdretter gjør sitt aller beste for å få enda bedre valper enn foreldrene er, hvorfor skal en oppdretter frivillig gi fra seg disse til andre. Man kan jo da spør seg selv om hva som egentlig er grunnen til at den kombinasjonen ble tatt samt hvorfor kullet ble satt til liv. Det er dyrt å avle og gjøre alt rett, mange tester skal tas og mange hunder tar ut av avlsplaner i søken etter stadig å utvikle og forbedre rasen videre. Det er dyrt å ta seg fri fra jobb for å reise til parringer samt sitte hjemme med valpene døgnet rundt i begynnelsen uten å kunne sove. For oppdrettere som gjør en grundig nok jobb og planlegging før hvert kull, vil valpene være mere verd å beholde enn å selge. Om ingen av valpene ikke er "verdt nok" å beholde selv og mer brukbare til å "selge unna" så gjør deg selv en tjeneste å styr langt unna. Noen kan også ved flere anledninger bruke hunder i avl i svært ung alder. En alder der oppdretterne ikke har sjanse til å vurdere helsen til den aktuelle hunden siden den ikke er ferdig utvokst og derfor mister mulighet til å kunne kalkulere risiko for valpene med å ikke vite hva som egentlig brukes i avl. Hunden er ikke engang ferdig utviklet til å avgjøre den anatomiske delen for å vite hvordan den skal kunne utfylle svakheter på partneren den kombineres med. Dette har ingenting med seriøs planlegging og kalkulert avl å gjøre. Det finnes ikke en eneste grunn til at en oppdretter ikke skal kunne avvente til hunden blir eldre før den brukes i avl der et bedre helsebilde og anatomisk utvikling er kommet lengre. Ikke vær redd for å spør rundt noe av dette som er nevnt over.

Sist men ikke minst, spør alltid om hvor mange hunder en oppdretter har tatt ut av avl (frivillig eller ikke) og om hvorfor. En useriøs oppdretter "selekterer" ofte ikke på noe spesifikt slik at mye det meste som er tiltenkt til avl, går i avl, til tross av dårlig helse, dårlige helseresultater (om det er tatt nok) og usunn anatomi. Spør derfor mye rundt hvor deres etiske grenser går og hva som er kriterier for at en hund "passerer" nåløyet med å gå i avl samt hva grenser og grunnlag de mener ekskluderer en fra avl. Om du føler en oppdretter benytter seg av mange lettvinne løsninger i sitt oppdrett er sjansen stor for at det er en useriøs oppdretter. Noen få tar gjerne et par helsesjekker, men da i så tidlig alder som mulig for å unngå å finne feil. Poenget med å helsesjekke er nettopp å finne potensielle feil, helsesjekkene bør derfor tas så nær voksen alder som mulig. Seriøse oppdrettere vil ofte sjekke de samme hundene hvert år eller hvert andre år etter forandringer. Spør gjerne om alder når helsesjekker tas og hvor ofte de resjekker hundene sine.

 

Renraset hund med stamtavle vs "renraset" hund uten stamtavle

Det kan være vanskelig å finne frem til rette valp som passer deg i jungelen av alle oppdrettere, raser og annonser der ute. For å gjøre jobben litt lettere for deg kan du finne info om hva man bør se etter og hvorfor, for å få beste utgangspunkt i å velge rett hund fra rett oppdretter.

Det er mye missoppfattelser rundt stamtavle registrerte renraset hunder og  "renraset" hunder uten stamtavle så her kommer en forklaring på hvorfor stamtavle ofte beskrives som et "kvalitets stempel".

Alle renraset hunder har på et eller annet tidspunkt stamtavle og om de har "mistet" stamtaven underveis, er det alltid en grunn til det og det er sjeldent til aldri en positiv årsak. Om det så er pga en eller begge har fått avlssperre pga ikke godkjente dårlige helseresultater eller oppdretter har blitt utestengt fra registrering pga gjentatte brudd på etiske grunnregler, evt det er parret for unge hunder eller tatt for mange keisersnitt og de lar være å registrere valpene for å "skjule" lovbrudd. Dette er gjerne grunner i Norge.

I utlandet så har de få krav og regler å flge og da er svært ofte grunn til at papirer mangler rett og slett at de kommer fra valpefabrikker, om det så er første andre eller tredje generasjon valpefabrikks hund. Blandings avl er også en stor grunn til at de mister stamtavle. Poenget er at uansett årsak til at en hund har mistet stamtavle underveis så er det aldri en positiv grunn og når man kjøper eller avler videre på en uten stamtavle, er man med på å bidra til problemet og etterspørsel av slik useriøs og ofte hensynsløs avl. Avl skal alltid fremme helse og utvikling av rase i positiv retning og med papirløs avl eller kjøp av en, gjør man ingenting for rasen annet enn å skape et marked for hensynsløs avl og øke problemet. Om noen skulle til tross skulle finne på å avle "renraset" uten papirer så er d faktisk bedre og tryggere for valpene om det er en fornuftig blandingavl, enn potensielt en genetisk katastrofe blind avl uten papirer gir, men for all del, kall det for det det er, blandings hund og prisen skal reflektere deretter. Det er allerede alt for mange "designer" blandingshunder som selges til alt for høy pris av pengegriske "oppdrettere" der foreldre ikke har tatt en eneste helsetest.

Sannheten er at det er ekstremt uansvarlig å avle på en hund man ikke kan kalkulere risiko for helse på avkom. Man har gjerne denne ene "renraset" papirløse hunden, for så å ville lage flere "renraset" papirløse valper med å avle i blinde med livene til valpene som innsats, kun for at man av egoistisk grunn ønsker en valp av akkurat denne hunden. Jeg forstår at mange tenker slik, for vi har jo blitt et samfunn styrt av "meg meg meg" innstillinger, men man får kalle det som det er, useriøs avl med meget høy helserisiko siden man uten stamtavle faktisk ikke har mulighet til å kalkulere risiko på avkom. De fleste hunder av mine 2 raser har på en verdens basis felles forfedre allerede 4-5 generasjoner bak og noen av dem som går mest igjen har vist seg å ha alvorlige genetisk helseproblemer allerede i ung alder og pga disse dominante genetisk problemene, er det vanskelig å unngå disse i avl. Ihvertfall når man ikke engang vet hvem de er eller hvem som er forfedre til disse papirløse hundene. Det finnes også et hav av andre som ikke går like mye igjen men som også må unngås pga de har dødd tidlig pga helseproblemer. Hvordan skal man uten stamtavle klare dette for å sikre god helse og så lav innavlsgrad som mulig når det finnes så lite variasjon i genene på en verdensbasis? Stamtavle er som en ingrediens liste der man "leser" hva genene inneholder og brukes til å kalkulere hvor stor risiko avkom vil få. Blir som å lage ei kake, man bruker gjerne sukker i en kake men hvis man må bruke noe hvitt som ikke har etikett er det like stor sjanse for at d er salt og ikke sukker man velger.

Håper dette forklarer litt bedre hvorfor stamtavle faktisk er viktig både når man skal kjøpe seg en hund samt i en avls situasjon.

Konsekvens av høy innavl.

Viktig informasjon som dette er lite kjent for "den vanlige mann i gata" og med denne kunnskapen kan man lettere finne frem til en god og seriøs oppdretter med et lavere snitt på forekomst av genetiske sykdommer på valpene. Det finnes flere konsekvenser ved høy innavls % men her nevnes i første omgang hva som skjer iht de genetiske sykdomsgenene.

Det denne linker forklarer i korte trekk, er at det hjelper lite å helsesjekke hundene sine for kjente recessive genetiske sykdommer for så å avle kombinasjoner med høy innavlsgrad og dermed øke sjansen for å få en av de mange ukjente recessive genetiske sykdommene som til en hver tid finnes i DNA på alle hunder.

Det er ofte lite genetisk kunnskap hos både kjøpere og oppdrettere, og en av de vanligste feil informasjonene der ute blant oppdrettere er at innavl er "korrekt" og gir "best" utstillings valper og derfor er det ekstremt vanlig at de fleste oppdrettere bevisst velger kombinasjoner som gir en viss innavls % (COI) de første 3-5 generasjoner. Dette gjøres fra et genetisk perspektiv, for å få "typelike" valper, altså lite variasjon på utseende, derav større sjanse for at flest mulig blir "pene" til utstilling. Man kan gjerne se et kull ha 0% innavl de første 3-4 generasjonene, men for å finne ut COI, altså "ekte" innavls % så bør man bruke mellom 20-30 generasjoner. Man ser gjerne at den kombinasjonen som står som 0% innavl på 4 generasjoner, i realiteten kan være nærmere 30% når man bruker korrekt antall generasjoner.

Mange spør på nett/forum etter "seriøse" oppdrettere som er opptatt av helse, og flere kan gjerne anbefale oppdrettere som i realiteten tar minimalt med sjekker og jeg har til nå ikke sett det nevnes om den/de som anbefales også har lav innavls %. Når man skal kalkulere den totale helse risiko man kan forvente i et kull, vil det da være avhengig av både hva foreldre er sjekket for samt resultatet på disse testene PLUSS den totale innavls % som vil gi den totale risiko valper vil ha for helseproblemer.

Det skal nevnes at valper født med høy % sjanse for problemer kan ende opp friske hele livet samt valper født med lav % kan ende opp med et problem, men i snitt forteller % hvor stor sjanse det er for at valper fra det aktuelle kullet med den aktuelle % vil få problem. Altså 25% COI over 20-30 generasjoner betyr kort fortalt at 1 av 4 valper, eller 2 av 8 valper i et kull kan få et ukjent recessivt genetisk problem selv om alle helsetester er med bra resultat. Og dette gjelder risiko for de "sporadiske" genene. Gener som er godt spredt innad i rasen fra før samt det totale resultat på de andre helsesjekkene gir i tillegg enda høyere risiko for valpene.

Det finnes nok oppdrettere som ikke helsesjekker tilstrekkelig, også noen som helsetester som velger å bruke hunder i avl selv om resultat ikke er så bra og det er derfor vanskelig for valpekjøpere å finne frem til hvem som gjør hva for å sikre best mulig helse i sitt oppdrett. Men det er litt lettere om man vet litt mer konkret hva som øker sjanse for best mulig resultat.

Når det gjelder "renraset" hunder uten stamtavle som går i avl, så ser man med dette hvorfor det er så høy risiko for valper født fra kull der man ikke har mulighet til å kalkulere innavl og risiko på avkom. Disse "friske" hundene uten stamtavle har i tillegg som oftest ikke utført rase tilpasset helsesjekk iht avl, noe som øker risiko for helse på valpene enda mer. Men andre ord, man spiller genetisk lotto med valpenes helse som innsats. Fransk bulldog har bare rundt 35% genetisk variasjon, dvs rundt 65% av genene er identiske på alle i denne rasen uavhengig av land de er født og Miniature Bull Terrier har enda lavere genetisk variasjon. Med denne kunnskapen vil det derfor være umulig å unngå innavl og kalkulere risikoen for evt valper ved å foreta en kombinasjon med "renraset" hunder uten stamtavle, selv om man skulle velge en partner bosatt i et annet land.

I denne linker forklares det enkelt hvorfor stadig høy innavl ikke vil gi friskere hunder selv med bruk av helsesjekker.

https://www.instituteofcaninebiology.org/blog/the-right-and-wrong-way-to-use-dna-tests?fbclid=IwAR3XsUdHQ4_JvoegA0-X1NrVuQtNOuLyK26uQX_FhgwqoJbIr1GySUTP-h4