Rasen har mange problemer som må tas tak i. Mitt mål er at rasen ikke skal ha ett "stemplet" som høyt sykdomspreget rase. Den skal ikke være mer utsatt for helseproblemer sammenlignet med andre raser og veien for å nå dette er lang da rasen har både genetiske og anatomiske helse utfordringer som krever store endringer for å komme opp på ett friskere nivå.

Noen helseutfordringer er kjent for mange som for eks pusteproblemer men det finnes mange andre utbredte problemer som ofte er mindre kjent. De mest utbredt og problematiske for rasen og hva jeg gjør i mitt helse arbeid på dette er følgende:

Rygg: Pga rasen har store utfordringer med ryggproblemer og mange deformerte virvler i ryggrad som kan øker fare for forkalkninger, prolaps og evt lammelse, så selekteres alltid de bests egnet i hvert kull med den best totale resultat skår. Mindre deformeringer og forkalkninger reduserer sjanse for problemer. Det tas derfor røntgen av alle i kullene ved 2-3 mnd alder slik at selektering starter allerede der. Man ser de fleste deformeringer allerede i den alder og pleier  være nøyaktig med +-1-2 virvler på bildene som voksen. Dere kan selv sammenligne valpe bilder og voksen bilder på sidene til dem som ligger ute. Jeg har også laget ett album om hva man skal se etter og hvordan en deformert virvle og normal virvel ser ut her:  (1) Facebook

Chondrodystrophy (CDDY) kan også øke risiko for disk ruptur/prolaps ved at den degenererer mellomvirvel diskene prematurt, er også svært utbredt på rasen og derfor arbeides intensivt med å avle dette helt bort også.

Som det fremkommer i utallige forskninger finnes det dessverre også endel miljø faktorer som avgjør om hunden vil kunne få rygg problemer som er bl.a. store påkjenninger i vekst som trappergåing, sofa hopping, trekking i bånd, drakamp leking, herjing med større, tyngre hunder og ikke minst fedme som gir en veldig økt risiko i alle nevnte situasjoner. En oppdretter kan kun reduserte/fjerne genetiske faktorer, ikke miljø faktorer så selv med de beste genetiske forutsetninger for å unngå ryggproblemer så må eier fortsatt være obs på skader som kan oppstå og da spesielt i valpens utvikling/vekst periode.  

Pust/nedkjøling: Da det tidligere ikke fantes ett spesifikt verktøy til å helsesjekke pust så var mine krav tidligere, for at en hund skulle være bra nok til avl, at den skulle som minimum puste helt uten lyd i normal hverdag. Det skal ikke komme lyd med hvert pustedrag hunden tar og dette er absolutt ikke normalt. Det er heldigvis kommet på plass et verktøy for å sjekke dette nå, ikke nødvendigvis med 100% nøyaktighet, men nøyaktig nok til at de dårlige vil fort bli spottet. Ulempen er at den ikke er nøyaktig på nedkjølings egenskaper og heller ikke skiller så tydelig på "gemytt" der en veldig rolig en med dårlig pust kan i visse tilfeller få bedre resultat enn fortjent samt i visse tilfeller kan en hyperaktiv en i full overtenning som ellers har veldig bra pust få ufortjent dårlig resultat samt at det er en viss variasjon hos dyrleger ved gradering der noen er veldig strenge (som er positivt) og noen er nok litt for snille (som er negativt). Men dette er noen få av tilfellene, ikke alle og er til tross ett viktig verktøy å bruke. Når man tar rygg røntgen, sjekker jeg samtidig str på luftrøret og utelukke evt innsnevringer lengre ned og selektere mot større og tykkere luftrør.

Det avles kun på godkjente farger som er fawn, brindle og pied. Alle andre farger som blå, black and tan, merle ol. (som ofte selges urimelig overpriset som "sjeldne" selv om dem naturlig skal bli solgt for halv pris som "feilvare") er ikke godkjent på rasen og går derfor aldri i avl hos meg. Fargen merle finnes heller ikke naturlig i genene på rasen og kan kun oppstå som følge av blandingsavl med en annen rase som har denne fargen, og det er derfor umulig å ha en renraset Fransk Bulldog i merle farge. Alle hundene og valpene mine er derfor 100% fri for merle genet.

DNA testing: Alle hundene jeg bruker i avl er grundig helsesjekket og mange av resultatene ligger som offentlig informasjon på deres egne individuelle sider, NKK dogweb og ingrus.I tillegg til typiske helsesjekker på Fransk Bulldog som hjerte, knær, rygg, hud og øyne er det også startet opp testing i 2019-2020 av luftveis problemer (BOAS) samt DNA test for Canine multi-focal retinopathy (CMR1), Chondrodysplasia and -dystrophy (CDPA &CDDY, IVDD risk), Congenital hypothyroidism (CHG), Cystinuria, Degenerative myelopathy (DM) og Hereditary cataract (HSF4). Fra 2022 startes også opp DNA testing innen genetisk variasjon og panel testing. Resultater kan finnes på NKK sin dogweb samt ingrus eller sendes direkte på forespørsel.

Fransk Bulldog har utvilsomt mange helseutfordringer å ta tak i. I tillegg til genetiske problemer så har de også noen ekstreme anatomiske trekk. En sunn og bevegelig anatomi er viktig for helse for ikke å slite skjevt på ledd og kropp og gi tidlige slitasjeskader. Grundig helsesjekk og avle bort fra helsemessige ekstreme trekk er derfor ett veldig viktig verktøy for en oppdretter som ønsker å bedre helse må bruke for å kunne avgjøre hvem hunder som ikke er bra nok til avl samt avgjøre hvem hunder som kan kombineres sammen som vil gi størst sjangs for å få helsemessig bedre avkom med den genetiske og anatomiske endringen man ønsker i neste generasjon. Konsekvent selekteringen mot bedre resultater i hver eneste generasjon er helt avgjørende for å oppnå varig forbedringer i fremtiden. Om alle oppdrettere hadde som felles hovedmål å forbedre helse og ta alle nødvendige tiltak for å påse raske nok endringer, ville nok arbeidet for alle gått mye fortere både i helsebedring samt redusering av innavlsgrad og sykdomsbyrden på rasen ville vært anderledes i dag.

Det selekteres i tillegg på føde egenskaper og har i dag minst 75% naturlig fødte valper.

 

 

 

 

Jeg har prøvd å lage en nøyaktig oversikt over tilgjengelig helsetester og potensielle problemer rasen kan få. Det kan godt hende det mangler noe og er noe ikke gjeldende for rasen (jeg har ikke hørt om tilfeller for det meste på listen) men er utdrag fra forskjellige publiseringer på nett. Dette er listen:

Helse tester tilgjengelig og generelle helse utfordringer

Mange Fransk Bulldog kan leve ett helt liv uten noen helseproblemer, men det finnes nok av dem som får ett eller flere helseproblemer nevnt under i løpet av sitt liv, derfor er helsetesting viktig iht avl om man ønsker å redusere problemer og på sikt avle dem bort. Noen helse problemer er mer utbredt enn andre og "viktigheten" av de forskjellige testene vil derfor variere ut fra hvor utbredt problemet er, hvordan de påvirker livskvalitet og hvor "dødelig" de er. Man skal være klar over at noen helse utfordringer kommer som følge av genetikk/anatomi og andre kan ikke genetiske helse utfordringer som kan utvikle seg som følge av miljø/overvekt/skade evt sekundære problemer til andre helseutfordringer. Nedenfor finner dere en liste over hvilke tilgjengelige tester som kan tas samt en liste over .

DNA testing: DNA testing utfører man for å se om hunden din bærer eller har visse genetiske sykdommer. Hunder bærer på ganske mange genetiske sykdommer i recessiv form med carrier status (bærer av sykdommen men ikke affesert selv) men det er kun mulig å teste for de få det er utviklet en DNA test for. Så selv om man DNA tester for alle tilgjengelige tester relevant for rasen og den er CLEAR på alle testene (noe som er usannsynlig) betyr det ikke at den er fri for genetiske sykdommer. Den er kun fri for de få genetiske sykdommer tilgjengelig å teste for og kan derfor være både bærer og affesert av andre sykdommen det ikke finnes DNA test for på nåværende tidspunkt. I dette tilfellet vil jeg kun liste opp de DNA testene tilgjengelig og vesentlig for Franske bulldog. Testene som kan tas er:

Chondrodystrophy & chondrodysplasia (CDDY/CDPA- IVDD risiko): I mange hunderaser forårsaker kondrodystrofi (CDDY) og / eller kondrodysplasi (CDPA) en kortbent fenotype. Dessuten er CDDY assosiert med høy risiko for tidlig degenerering av mellomvirvel skivene i ryggrad (Hansens type I mellomvirvelskivesykdom, IVDD). CDPA er nedarvet på en autosomal dominant måte og spesielt kjent i kortbente raser. Når det gjelder lengden på bena, arves CDDY som semi-dominant egenskap. Dette betyr at heterozygotiske (carrier) hunder har kortere ben enn hunder som er testet clear, mens hunder tested affected viser en mer drastisk reduksjon av benlengden enn heterozygote (carrier) hunder. Risikoen for IVDD arves på en dominant måte, derfor er en kopi (carrier) av variasjonen tilstrekkelig til å predisponere hunder for utvikling av IVDD. Disse genene er svært utbred på rasen og man bør starte opp testing og smart selektering nå om det skal være håp om å få avlet bort genene over i fremtiden. Denne testen burde være obligatorisk.

Screw Tail (DVL2): En forkortet og kinket/knekt hale - som oftes referert til en "skru eller korketrekk hale" - er en av de særegne morfologiske egenskapene som kjennetegner franske bulldogger. Skruehalen er forårsaket av en rekke misdannede ryggvirvler og mangel på omtrent 8 til 15 ryggvirvler i hale. DVL2 er også nylig blitt linket til sykdommen Robinow syndrom på mennesker. Robinow syndrom er en sjelden arvelig lidelse hos mennesker preget av anatomiske endringer som inkluderer en kort, bred "babyface", korte lemmer og ryggdeformasjoner. Den genetiske mutasjonen som forårsaker tilstanden hos mennesker har vært knyttet til et gen som deles med Franske bulldog og er ansvarlig for skruhalen hos. I tillegg til Dvl2-rammeskift-mutasjonen, har de tre Bulldog-relaterte rasene andre mutasjoner i utviklingsmessige gener som kan påvirke deres kranio-ansiktsmorfologi. Det vises ut fra studier at genet er 100% utbredt på hundene deltatt i studier. Men det er observert hunder som i avls viser seg å gi clear avkom og det er derfor fortsatt sjanse med smart selektering å avle bort genet over tid. Denne testen burde være obligatorisk slik at man har sjanse til å finne dem få som har clear genet.

Multi focal retinopathy 1 (CMR1): Canine multifocal retinopathy (CMR) er en langsom progressiv sykdom assosiert med flere lesjoner i netthinnen. De første symptomene kan bli funnet i en alder av omtrent fire måneder. I noen tilfeller forsvinner lesjonene en stund og dukker opp igjen senere. Blindhet eller synshemming ble ikke funnet hos berørte hunder ennå.

Arvelig katarakt (HSF4): Katarakt (grå stær) betyr redusert gjennomsiktighet (opasitet) av øyelinsen som normalt er klar. Dette resulterer generelt i manglende evne til å se klart, og kan forårsake total blindhet. Hos hunder kan mutasjoner som resulterer i grå stær overføres til avkom og er kjent som arvelig grå stær (HC), Juvenil grå stær (JC) eller tidlig begynnende grå stær (EOC).

Cystinuri type 3: Cystinuria er forårsaket av en mangelfull transport av aminosyren cystin i nyrene og er vanskelig å behandle og må ofte opereres ut. Hunder som lider av cystinuria lider av gjentatte urinveisbetennelser, og er i fare for urinblokkering, som, hvis den ikke behandles raskt, kan føre til nyresvikt, blære ruptur og død. Vær obs på at dette er en marker test, ikke mutasjons test (siden mutasjonen ikke er funnet på nåværende tidspunkt så benytter de seg av 5-7 markør gener som er assosiert med dem som har utviklet steiner). Hannhunder er hardest rammet om steiner dannes og affected hanner kan kastreres om de utvikler stein dannelser for å redusere dannelse av stein da sykdommen er mer utbredt i forbindelese med testosteron. Cystinuria er godt utbredt på rasen og det anbefales å benytte seg av testen på alle avlsdyr for å unngå å avle frem affected individer.

Hyperuricosuria og Hyperuricemia HUU (SLC): Forårsaker medfødte endringer i purinmetabolismen. Det endrede stoffskiftet kan føre til dannelse av urinsyrekrystaller og steiner i blæren og nyrene og er vanskelig å behandle og må ofte opereres ut. Den er nedarvet i en autosomal recessiv form. Hovedsaklig så er denne utbred på den Engelske bulldogen, ikke Fransk bulldog, men er noen tilfeller på Fransk bulldog som har begynt å dukke opp pga for eks tidligere sporadiske kryssning mellom disse 2 rasene som kan ha introdusert mutasjonen til Fransk Bulldog.

Lafora sykdom (LD)/myoklonisk epilepsi: Er en arvelig nevrologisk lidelse som oppstår senere i livet og er funnet hos en rekke raser. Symptomene starter etter fylte 5 år og inkluderer en karakteristisk rask og ufrivillig rykking av hodet bakover (myoklonus), som kan oppstå spontant eller utløses av støy, blinkende eller flimrende lys, kjeve klakking, panikkanfall, påvirket syn, aggresjon og urinveis inkontinens. Høyt vokalisering er sett hos berørte hunder. Symptomer kan utvikle seg til epilepsi og kramper. Sykdommen er forårsaket av en mutasjon som forårsaker intracellulær akkumulering av unormalt glykogen (Lafora-kropper). Den nedarves i autosomal recessiv form, noe som betyr at en hund må arve to kopier av mutasjonen (en fra hver av foreldrene) for å bli genetisk påvirket/affected.

PRA (cord1 / crd4) Også referert til PRA Cord One Dystrophy: PRA assosiert med cord1 / crd4 mutasjonen er en arvelig sykdom i øyet som påvirker kjegle- og stavcellene som utgjør hundens netthinne og fører ofte til blindhet. Startalderen er svært variabel, men når den er tilstede, kan den vanligvis oppdages i en alder av tre. Det er foreløpig ingen behandling for sykdommen. Cord1-mutasjonen er ufullstendig penetrerende, noe som betyr at ikke alle hunder med to kopier av mutasjonen vil utvikle PRA.

Degenerativ myelopati (dm): Canine degenerative myelopathy (DM) er en dødelig, langsomt utviklende nevrodegenerativ sykdom med sen utbrudd (alder 8 år eller eldre). Det første kliniske symptomer er spastisk og generell proprioseptiv (stillingssans) ataksi i bakbenene. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan man ofte observere de asymmetriske svakheten til å også påvirke frambenene, noe som resulterer i paraplegi (lammelse i alle ben). Hyporefleksi (mindre responsiv) av myotatiske refleks og tilbaketrekningsreflekser forekommer. Det er endel uenigheter om hvor nøyaktig denne DNA testen er for Fransk Bulldog da det fortsatt ikke er dokumentert (av ryggmargsprøve) tilfelle av DM på Fransk bulldog.

Congenital Hypothyroidism (CHG) Medfødt hypotyreose (CHG) er en medfødt lidelse i skjoldbruskkjertelen. Generelt er medfødt struma en forstørrelse av skjoldbruskkjertelen. Denne forstørrelsen kan føre til nedsatt, økt eller normal utskillelse av skjoldbruskhormonet. Ved hypotyreose reduseres utskillelsen av skjoldbruskhormonet, noe som forårsaker mange følgesymptomer. Hos mennesker, annet enn arvelig, kan medfødt struma også være forårsaket av dyshormonogenese, transplasental passering av antistoffer eller transplacental passasje av goitrogener. Vanligvis utvikles hypotyreose i voksen alder, men noen ganger kan det også forekomme i nyfødtperioden. Som hos mennesker, signaliserer tidlig forekomst av struma, hypotyreose forårsaket av dyshormonogenese. Medfødt hypotyreose (CHG) forårsaker langsom fysisk og mental utvikling og andre symptomer som sammen kalles kretinisme og andre metabolske abnormiteter. Vanlige symptomer vist av CHG-berørte valper blir mer synlig fra 2 ukers alder og er forsinket åpning av øyne og ørekanaler, dårlig amming, inaktivitet, manglende respons på miljøstimuli, hypomyelinisering av sentralnervesystemet og ben forlenges ikke på riktig måte og gir uforholdsmessig dvergisme forårsaket av epifyseal dysplasi og makroglossi. Medfødt hypotyreose hos hunder er for det meste en arvelig forstyrrelse av stoffskiftet, men det kan også være andre årsaker til forekomsten, som for sent foster- eller nyfødt jodoverskudd eller mangel eller også inntak av en rekke medikamenter hos nyfødt eller gravid mor. Tidlig diagnose og daglig medisinering med skjoldbruskkjertelhormoner forhindrer de fleste symptomene, ellers kan berørte hunder få en kort levetid. Medfødt hypotyreose (CHG) nedarves i et autosomalt recessivt form.

Genetisk variasjon: Dette er ikke en DNA test for spesifikt sykdoms gen, men en panel DNA test som analyserer genetisk variasjon (innavlsgrad). Det er et bra verktøy å bruke for å effektivt redusere den allerede for høye innavlsgraden rase har. Denne er mer nøyaktig enn tradisjonell utregning av innavl både fordi manuell utregning ofte ikke gjøres korrekt og får unøyaktig resultat og fordi kullsøsken i kull ikke har lik genetisk variasjon pga tilfeldig fordelig av genetisk material på de forskjellige. Pga innavls grad har beviselig stor betydning for vitalitet, leve alder, helse og immunsystem (nedsatt immun og autoimmune sykdom) kan rasen med fordel redusere en god del av den høye totale innavlen graden for å få tilbake de egenskapene og samtidig drastisk redusere sjanse for å få genetiske recessive sykdommer på avkom, både av eksisterende udiagnoserte mutasjoner samt fremtidige mutasjoner.

Fysiske helsesjekker:
Av fysiske sjekker så kan man sjekke knær (patella), hofter/albuer, ryggrad, inngrodd hale, luftrør, øyne, hjerte,skjoldbruskkjertel/tyroid, hud, ørekanaler og bellastningstest/BOAS gradering . Jeg kan også legge til døvhet her men det finnes foreløpig ingen NKK offisiell BAER test for døvhet men NKK jobber med å få til ett sammarbeid med dem som BAER tester for Svensk kennel klub. Dette gjøres av en veterinær som er kompetent og evt godkjent til å utføre disse testene. Ikke alle veterinærer vil kunne utføre alle testene. Man trenger av og til 2-3 forskjellige veterinærer for å kunne ta alle.

-Kne/patella sjekken krever en enkel manuell undersøkelse av høyre og venstre kneskål der de sjekker om kneskålen ligger på plass eller er løs. Denne kan tidligst tas ved ett års alder og skal være utført av en NKK godkjent dyrlege iht NKK registrering som er obligatorisk krav for å kunne registrere valper. Løse kneskåler er ikke så mye utbredt på rasen i alvorlig grad. Vær obs på at dette er den eneste helse testen som er påkrevd av NBK (Norsk bulldog klub) og NKK (Norsk kennel klub) for å registrere valper med stamtavle. Så når en oppdretter skriver valper er fra helsesjekket foreldre er det ikke automatisk at andre tester på denne listen er utført og er i noen tilfeller kun tatt denne ene testen.

-Hofte HD/albue AD sjekk krever røntgen og skal gjøres tidligst ved 1 år alder, men for mer realistisk resultat bør man vente til halvanne-2 års alder. Røntgen bildene kan sendes inn til NKK for offisiell NKK registrert resultat. Det er ikke veterinær som avleser HD/AD bilder. Det er flere selskap som avleser røntgen bilder med resultat som man kan sende røntgen bildene til men kun NKK avlesning vil gi NKK registrert resultat selv om hunden får en offisiell FCI godkjent avlesning andre plasser. HD er i svak grad utbredt på rasen men pga str vil det oftest ikke påvirke hunden nevneverdig. Skjev fordeling på hoftene der den ene hoften er fin og den andre hoften er dårlig, kan derimot gi skjev belastning pga avbelastning som igjen kan gi sekundære problemer som for eks forkalkning dannelse i ryggrad og unormal overbelastning på det ene kneet som kan både korsbånd og kne skader over tid. AD er sjeldent å finne på rasen, men pga den økende popularitet blandt de ekstreme trekk og dem med deformert anatomi kan man ikke utelukke denne svakheten helt, spesielt ikke på de aktuelle individer som har denne usunne anatomien.

-Ryggrad sjekkes også med røntgen. Man vil ikke få så realistisk resultat om man tar røntgen ved ett års alder da de fleste ikke har utviklet forkalkningene da så bør vente med å ta røntgen så lenge som mulig før hunden evt brukes i avl. Dyrleger tar opp til 4 bilder av ryggen, 2 lateralt og 2 dorsalt. Dette gjøres for å sjekke hundens ryggrad for deformerte ryggvirvler som for eks hemivertebrae, butterflyvertebrae, blockvertebrae, kilevertebrae, hypoplasia, aplasia og sekundære forandringer i rygg som forkalkninger, spondylose, kyfose, skoliose. Deformerte virvler i seg selv gir ikke nødvendigvis problemer for hunden men studier viser at det kan gi sekundære forandringer som nevt over som kan gi problemer. Så man ønsker antallet deformerte virvler til å være så lavt som mulig for å redusere sjanse for problemer. Andre studier viser at alvorlig kyfose kan svekke livskvaliteten og gi alvorlige helsekonsekvenser og i verstefall død. Det kan føre til problemer med gange og øke sjansen for prolaps/skiveutglidning og hos hunder med alvorlig kyfose er sjansen dobbelt så høy som hos hunder uten alvorlig kyfose. Det er dessverre ingen database for rygg man kan sende bildene til i Norge for offisielt registrert resultat og heller ingen spesialistert til å lese rygg bildene på både virvler samt andre forandringer i rygg på rasen i Norge. Noen andre klubber/land har derimot ett register og en "mal" over hvordan man graderer og en maks grense for hvor dårlig en rygg kan være for å kunne avles på. Slik mal som stopper avl på de med svært dårlig rygg er heller ikke startet opp i Norge. Det er pr dags dato valgfritt for oppdrettere om de selv ønsker å følge ett slik opplegg med maks grenser for hvor dårlig rygg de kan ha for å brukes i avl eller ikke og størsteparten bruker ikke ett slikt opplegg i sitt oppdrett selv om det er av kritisk betydning for å øke dyrevelferd på sikt. Denne testen burde derfor være obligatorisk og det bør være en angitt en maks grense for hvor dårlig resultat ett individ kan ha for å kunne benyttes i avl.

- Inngrodd hale kan sjekkes manuelt ved at dyrlege kjenner inn og under halen men man kan også lett se det på røntgen bildene man tar av rygg. Inngrodd hale kan gi plager for hunden som infeksjoner i hudfold og problemer med avføring som igjen kan føre til forstoppelse og megacolon. Ved inngrodd hale som gir problemer kreves det ofte amputasjon av halen. Å avle frem lengre haler (minst så lang som standard krever som minimum) med mindre deformerte halevirvler vil gi mer bevegelighet og drastisk redusere sjanse/tilfeller av inngrodd hale.

- Luftrør kan sjekkes på røntgen for innsvenringer og kan måles i tykkelse. Man ønsker tykke luftrør uten noen form for innsnevringer (stenose). Innsnevringer på luftrør kan gi dårlig flow av luft og pusteproblemer spesielt ved økt aktivitet og er tradisjonelt noe som ikke kan utbedres/opereres i Norge på samme måte som ekstra bløtvev i den bøte gane og nesebor kan.

- Øyne kan sjekkes på to måter. En veterinær kan sjekke for ytre unormalheter som for eks. entropion (en tilstand der den genetiske egenskapen til hengende øyelokk får øyelokket til å rulle innover og får øyenvippene til å skrape i øyet), ektropion (en annen tilstand der den genetiske egenskapen til hengende øyelokk få det nedre øyelokket til å synke og eksponere det sarte vevet under), distichiasis og ektopisk cilium (feilstilt hår), epifora (overproduksjon av tårevæske) og cherry eye. Man kan også gå til øyelysning hos øye spesialist og screene øyner for alle unormalheter som kan oppstå, både yttre og innvendige. Øyelysning hos NKK godkjent øyespesialist er den eneste måten man får NKK registrert resultat. Fransk bulldog har ikke mye snute som beskytter øynene mot riper eller å støte på ting. En kort snute og andre genetiske disposisjoner kan derfor føre til at de ofte får problemer med øynene. Hvis øyne er røde og renner, de myser, eller hvis det er synlige merker på overflaten av øyet, er det viktig å få dem til dyrlege snarest. Enhver forsinkelse kan forårsake en alvorlig infeksjon og til og med føre til permanent blindhet eller tap av øyet. Hornhinnesår er ett svært vanlig øyeproblem på rasen. Mer enn halvparten av øyeproblemene de får er forårsaket av skade på hornhinnen. Pga dette bør man unngå å avle frem unormalt korte neser og unormalt store øyne og bulbusprolaps (fremfall av øyeeplet) .

-Hjerte sjekk. Mange kan ha milde hjertefeil som ikke medfører noe besvær av betydning og som ofte ikke trenger medisinering. En del hjertefeil forverres med tiden og kan siden føre til hjertesvikt. Det er vanlig å dele inn hjertefeil i to kategorier: Medfødte (kongenitale) hjertefeil, som er misdannelser, samt ervervede hjertefeil som oppstår senere i livet. Både medfødte og ervervede hjertefeil kan være arvelige. Hjertesykdom er ikke så uvanlig på Fransk bulldog, spesielt dilatert kardiomyopati (oppstår senere i livet) og pulmonal stenose (medfødt) samt andre hjerte- eller klaffesykdom. Noen linjer er imidlertid mer genetisk utsatt for å utvikle hjertesykdom enn andre. Men de kan også få påført hjerte og kar sykdommer som følge av for eks fedme, for lite mosjon og dårlig kosthold. Det er derfor viktig å overvåke hundens vekt, sørge for at de får nok mosjon og at den spiser riktig. Hjertesjekk utføres vanligvis på to måter. Enten ved auskultasjon (lytte etter bilyd på hjertet med stetoskop) eller ultralyd/doppler hos hjerte spesialist som er eneste test som gir 100% sikkerhet. Noen hjertefeil hos rasen er uten bilyd og noen bilyder er ikke relatert til hjertefeil. Derfor er ultralyd hos godkjent hjerte spesialist den eneste testen som gir 100% sikkert resultat og for å kunne få NKK registrert resultat må ultralyden tas hos NKK godkjent hjertespesialist. Auskultasjon er fortsatt den mest brukte måten å sjekke hjerte på rasen.

-Skjoldbruskkjertel/tyroid sjekk sjekkes med en blodprøve som tilbys hos noen veterinærer. Dette er for å utelukke skjoldbruskkjertelsykdom som kan være genetisk predisponert. Lavt stoffskifte er mest utbredt på hunder (enn høyt stoffskifte) og heter hypotyreose eller hypotyreoidisme på fagspråket. Dette er den vanligste hormonelle forstyrrelsen på hund. Skjoldbruskkjertelen (tyroidea) produserer hormoner som liothyronin (T3) og levotyroxin (T4) som er viktige for å opprettholde normalt stoffskifte. Ved hypotyreose produserer og frigjør skjoldbruskkjertelen for lite T3 og T4. Symptomer er mange men for eks: legger lett på seg, røyter mye,gjentagende infeksjoner i huden, drikker og tisser mer enn normalt, får løpetid sjeldnere, blir ikke drektig og aggresjon. De kan også få hypertyreoidisme, struma som er en ikke-kreftforstørrelse av skjoldbruskkjertelen (forårsaket av genetiske defekter, evt også være forårsaket av jodmangel) og autoimmun tyreoiditt (som oppstår når immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Det kan også være et symptom på en annen lidelse, slik en systemisk lupus erythematosus).

- Hud sjekkes ved at veterinær går over hele hunden og ser etter skader i hud, hårløse områder, tynn pels samt andre tegn på infeksjon som mørk eller rødlig hud farge som kan indikere hud irritasjon/problemer/allergi. Sjekken er ikke noe garanti i seg selv for at hunden ikke har underliggende hud/allergi problemer om den fremvises til dyrlege i behandlet/medisinert periode men det finnes ingen pålitelig blod eller DNA test for å systematisk utelukke immun/hud/allergi problemer på hunder pr dags dato.

- Ørekanaler sjekkes for innsnevringer (trange ørekanaler). Endel Fransk bulldog har en eller begge ørekanaler som er smalere enn normalt. Dette gir mindre luft og gir fordel aktige forhold for sopp og infeksjoner og noen får livslange plager med sopp og bakterie infeksjoner i ett eller begge ørene.

- Belastningstest/BOAS (Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome) gradering.BOAS er en samlebetegnelse for luftveislidelser som kan ramme brachycephale raser (raser med kort og bred hodeskalle og snute). Syndromet karakteriseres av nedsatt passasje av luft gjennom øvre luftveier. Affiserte hunder kan ha symptomer av varierende alvorlighetsgrad, fra milde snorkelyder til uttalte pusteproblemer (som følge av for eks forlenget bløt gane som går ned i svelget, stenotiske luftveier og stenotiske nesebor lukket/knepte nesebor). Når de med pusteproblemer går uten oksygenmetning over lengre tid, har mange andre innvirkninger på en hunden ellers. Det kan bl.a. føre til for eksempel hjerteproblemer, søvnproblemer og gastrointestinale problemer (for eks oppstøt av mat) knyttet til den økte belastningen som er nødvendig for å puste. Når de blir eldre, kan den ekstra belastningen på luftveiene over årene produsere sekundære bløtvevsendringer, slik at pusten blir verre med tiden. BOAS påvirket hunder er også mer utsatt for øvre luftveis infeksjoner og lungebetennelse, og fordi luftveiene deres er kompromittert, blir de hardere rammet hvis de utvikler en infeksjon. Det er ikke uhørt at BOAS påvirket hunder plutselig dør uten forvarsel fra akutt luftveisobstruksjon. Og det gir den enkelte hund en dårlig dyrevelferd og livskvalitet i det daglige. Man kan utføre belastningstest der man kan sjekke hvor fort puls blir normal etter belastning (lik kondisjonstest utføres på mennesker) samt man kan ta BOAS gradering hos NKK godkjent veterinær som ser på str på nesebor og lytter på strupen med stetoskop før og etter 3 min traving og ser etter tegn på anstrengt pusting. Graden utregnes basert på de funn dyrlegen finner. Rasen og flere andre kortneset raser har som godt kjent høyere risiko for pusteproblemer og dårligere nedkjølings evne sammenlignet med langneset raser. Hunder skal som minimum kunne puste når de utfører naturlig atferd og man bør jobbe aktivt for å få mye større og kjappere resultater på puste egenskaper. BOAS gradering bør derfor være en obligatorisk test iht avl.

- Hørselstest/BAER. De kan ha redusert hørsel eller døvhet på ett eller begge ørene. De kan ha medfødt hørselsproblemer eller få det senere i livet av grunner som for eks betennelser, virus, skader og høye lyder. Normalt utføres sjekk på valpekull ved 7-8 ukers alder Denne testen har vært tilgjengelig i de fleste land i mange år bortsett fra Norge. NKK er kontaktet ved flere anledninger for å få på plass en NKK godkjent BAER test men det er foreløpig ikke tilgjengelig. Det er nylig startet opp med BAER testing hos utenforstående aktør i Norge der resutatene ikke vil kunne bli NKK godkjent/registrert og kvalifikasjonene på personen som utfører testen er ikke sjekket opp i på nåværende tidspunkt så kan ikke uttale meg om kvaliteten/verdien av sjekken..

Andre plager:
Utover hva som kan sjekkes før bruk i avl så kan de også få andre helseplager som det ikke finnes utviklet systematiske tester for. Noen kan komme av genetikk og anatomi og noe kan komme av miljø/belastning eller sedundære problemer pga annet helseproblem. Noen som kan nevnes her er:

Analkjertel betennelse (ofte pga mageproblemer av for eks tørrfor som gir myk avføring eller lengre perioder med diare slik at anal kjertler ikke får tømt seg naturlig når hunden går på do),

Megacolon. Utposning på tarm. Ses på røntgen. Kan forårsakes av: langvarig forstoppelse,sterk medisinering, patologiske forandringer i kroppen (for eksempel en feilbehandling av bekkenet), frakturer i bekkenområdet, metabolisme forstyrrelser, lite tur/mangel på mosjon (spesielt vanlig hos gamle hunder), lange perioder uten mulighet til å gå på do, tarm og anus dysfunksjon, fôr med et lite råfiberinnhold, mat vanskelig å fordøye som bein, fremmedlegemer svelget av hunden. Hvis hunden blir ofte forstoppet, er det sannsynligvis blitt ett kronisk problem. Fordi langvarig forstoppelse kan føre til en overdreven strekk av tarmen som gir megacolon. Dette er permanent skade som ikke lenger kan leges. For hunden betyr dette at den i fremtiden alltid vil måtte takle smerter og problemer med å gå på do samt risiko for tarmruptur med potensielt død som følge.

Megaesophagus, utposning på spiserør/spiserørs brokk. Symptomene på megaesophagus er gjentatt gulping/oppkast, spesielt etter inntak av mat og vann og vanskeligheter med å svelge mat og vann helt ned til magesekken. Hunder med alvorlig grad brokk vil ofte være i dårlig fysisk tilstand på grunn av dårligere utnyttelse av maten. I noen tilfeller ses hoste som et resultat av feil svelging av fôret og de kan lett utvikle lungebetennelser der noen kan bli svært farlige og potensielt dødelige (aspirasjonspneumoni). Utredes med kontrast røntgen. Operasjon er mulig om årsaken til brokket er en vedvarende aortabue, striktur (innsnevring, vanligvis på grunn av arrvev) eller et fremmedlegeme. Systemiske sykdommer som myasthenia gravis, botulisme, blyforgiftning og Addisons sykdom, som forårsaker sekundær megaesophagus, krever medisinsk behandling. Megaesophagus kan være medfødt, for eksempel i en persisterende aortabue. Dette er en lidelse der en av fosterets blodkar ikke regenereres under fosterutviklingen. Blodkaret danner dermed et stramt bånd rundt spiserøret. Det kan imidlertid også være en sekundær sykdom, som er tilknyttet andre sykdommer.Noen av de sekundære årsakene til megaøsofagus er følgende: Nevromuskulære sykdommer fordi nerveimpulsene til spiserøret lammes av lidelser som myositt eller myasthenia gravis, botulisme, Addisons eller, blyforgiftning, svulst i spiserøret, fremmedlegeme i hundens spiserør, betennelse i spiserøret og parasittinfeksjoner. Hvis et fremmedlegeme evt betennelse har sittet i lengre tid, dannes det ofte en spiserørs striktur (innsnevring i spiserøret på grunn av arrvev) som kan utvikle seg til megaesophagus senere.

Artrose. Slitasje gikt fra belastnings plager med muskel/sene inflamasjoner (pga skjev/dårlig anatomi som gir sekundære plager som forkalkning dannelser på sener/ledd og skjelett),

Ørebetennelse/sopp (for eks pga de har ikke pels som beskytter øre åpningen for rusk og fuktighet, underliggende redusert immunsystem eller autoimmun sykdom),

Diare (ofte pga sensitiv mage/tarm system som følge av bla annet press på tarmer og tregere funksjon pga liten plass som kan gi nedsatt immunsystem og tarm flora der sekundære hudinfeksjoner og sopp for kan få fotfeste),

Øyebetennels/konjunktivitt (av grunner som store øyne utsatt for skade pga kort nese, feilstilt hår, tørre øyne, fremmedlegme, mye vind, bakteriell/virus infeksjon),

Ulcerativ keratitt (betennelse i hornhinnen med sårdannelse). Keratitt: Betennelse i hornhinnen. Det finnes ulike typer keratitt. De vanligste er bakteriell infeksjon som følge av underliggende øyeproblem eller ukjent, arvelig årsak. Det har vært diskutert om denne typen keratitt kan være immunmediert. Kraftig lys med mye UV-stråler øker sjansen for utvikling.

Hudproblem som hudfold dermatitt (for tykke eller store folder/rynker) og pyoderma (bakteriell hudinfeksjon),

Øvre luftveis infeksjon (de fleste kortneset raser har økt risiko for smitte og har dette minst en gang i løpet av sitt liv og symptomer kan minne om forkjølelse hos mennesker som rennende nese, slapphet og evt hoste),

Diverse lokale smertepreget muskel/ledd inflamasjoner (som overbelaster immunsystemet og gir inngang til større sekundære bakterielle infeksjoner),

Atopisk dermatitt, en inflammatorisk og kløende hudsykdom, vanligvis knyttet til miljøallergener. Sykdommen har en viss genetisk predisposisjon. Kan være vanskelig og langvarig å behandle.

Leppe fold pyoderma. Franske bulldog er utsatt for en form for hudinfeksjon kalt lip-fold pyoderma, som oppstår fordi hudfoldene langs underkjeven vanligvis er fuktige. Bakterier og gjærsopp kan lett få fotfeste og forårsake et rødt, stinkende område som er ubehagelig for hunden.

Cherry eye, når tårekjertel popper ut av posisjon (skjer oftest valper og kan komme sedundært som for eks av irritert øye, påbegynnende øyebetennelse, under/etter voldsom lek, av akutt allergisk reaksjon eller skade der vev rundt øyne hovner opp og en genetisk svakhet som predisponerer for å utvikle gjentatte cherry eyes som til slutt trenger operasjon),

Trakealkollaps. En kronisk, progressiv sykdom i trakea eller "luftrøret" (ofte forårsaket av en kronisk luftveissykdom, cushings sykdom, overvekt eller hjertesykdom. Det kan være tilstede ved fødselen eller utvikle seg over tid),

Overoppheting og heteslag. Oppstår når hvis man for eks har hunden i for varm bil, aktiviserer i for høye temperaturer, ikke har tilgang til skygge eller nedkjølings mulighet på en varm dag. Kan også komme av overtenning/overaktivisering av hunder og på dem med generelle pusteproblemer på varme dager.

Laryngeal paralysis/lammelse i strupehodet. En lammelse av lukkemekanismen i strupehodet som skal åpne og lukkes ved skifte mellom bruk av luftrør og spiserør. Om den mekanismen som skal åpne for luft får lammelse vil hunden får akutte alvorlige pusteproblemer med hvesende lyd og kan minne om alvorlig astma anfall på mennesker.

Tannløsning (periodontitt), vanligste sykdom på hund. Kan komme av faktor som for eks anatomiske (hvor trangt det er mellom tennene), arvelige (hvor sterkt immunforsvaret i munnen reagerer på plakk), samt ytre faktorer som sløv tannpuss, kosthold, gnage/tyggeatferd.

Fedme/overvekt. Gir et hav av sekundære problemer som påvirker/forverrer ledd/rygg problemer, trivsel, muskler, nyrer, lever, hjerte og reduserer levetid. Overvekt hos hunder er farlig fordi det kan føre til andre alvorlige helseproblemer, sykdommer og lidelser som: Hjertesykdom, diabetes, høyt blodtrykk, ortopediske skader, artrose,pustebesvær og forskjellige former for kreft.

Inflammatorisk tarmsykdom/IBD/kolitt. Betennelse i tykktarmen er en ganske vanlig tilstand hos hunder. Det er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på flere andre mulige medisinske problemer der hovedårsakene oftest er endringer i mikrobiota eller tarmdysbiose (for eks antibiotika bruk, dårlig kosthold, spiser ukritisk ting den finner ute), stress i hverdagen, parasitter og allergi (i den rekkefølgen). Når slimhinnen i tykktarmen blir irritert og betent, forstyrrer dette fordøyelsesprosessen. Som et resultat produseres formidlere som øker betennelsen og påvirker tarmveggens integritet og barrieren som skiller innholdet i tarmen fra blodomløpet forringes og magesår oppstår. På cellenivå er tykktarmen mindre i stand til å absorbere vann fra avfallsstoffer og lagre og flytte avføring. Dette gjør avføringen mer løs, vannaktig, fet og kan noen ganger inneholde slim eller friskt blod. Den sanne underliggende årsaken til IBD kan variere fra infeksjon, et unormalt immunsystem, allergier og til og med genetikk. Smittestoffer som kan forårsake IBD, kan inkludere bakterier som f.eks Salmonella og E coli, protozoer (encellede organismer) som Giardia, og tarmparasitter. Allergener som forårsaker IBD hos hunder kommer oftest fra proteinkilder i motsetning til hvete og andre karbohydrater. IBD er en immunsystem forstyrrelse som ikke er uvanlig på rasen. IBD kan gi kronisk oppkast eller diaré, eller det kan blusse opp plutselig og deretter forbedre seg igjen en stund. Livstids medisiner og spesielle dietter kan bli nødvendige for kronisk versjon.

Blødningsforstyrrelser. Det er flere typer arvelige blødningsforstyrrelser hos hunder. De varierer i alvorlighetsgrad fra veldig mild til veldig alvorlig. Stor sett virker hunden normalt til en alvorlig skade oppstår eller kirurgi er utført, da kan det føre til alvorlig blødning. Blodkoagulasjonssykdommer som kan finnes på Fransk bulldog inkluderer von Willebrands, faktor II-mangel, hemofili A og den mer alvorlige hemofili B. Diagnostisk testing for blod koaguleringsstid kan være lurt før en evt større operasjon. Finner ikke noen som tilbyr DNA test for rasen på disse sykdommer på nåværende tidspunkt.

Demodikose: Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og i talgkjertler. Noen få Demodex midd tilhører kroppens normalflora sammen med bakterier og gjærsopp. Det er immunsystemet som holder antallet av disse organismene i sjakk. Sykdommen demodikose oppstår når demodex middene av en eller annen årsak begynner å formere seg. Tegn til sykdom sees som regel først i form av flekkvis håravfall, senere også hudinfeksjon. Avhengig av dyrets alder skiller man juvenil og adult demodikose. Avhengig av utbredelsesgrad på kroppen deler man inn i lokalisert eller generalisert demodikose. Lokal demodikose. Den mildeste formen. Hunden får 1-5 pelsløse flekker som vanligvis leges spontant (av seg selv), og som ikke gir noen konkrete problemer. Juvinil generell demodikose. Rammer unge hunder før de er 18 måneder. Hunden får da mer enn fem pelsløse flekker eller store pelsløse flekker. Veterinæren kan også finne demodex i huden hvor den tilsynelatende ser frisk ut. Hunder med demodikose på forlabbene regnes alltid til denne formen. Denne generaliserte formen for demodikose krever vanligvis langvarig behandling. Juvenil generalisert demodikose er en ganske vanlig sykdom med en klar arvelig komponent. Det er ikke parasitten som er arvelig, men tendensen til å utvikle sykdommen generalisert demodikose. Årsaken for utviklingen av juvenil generalisert demodikose er en sykdoms-assosiert variasjon i T-lymfocyttene. Det foreligger derfor ingen defekt av immunsystemet generelt og hundene har ikke noe dårlig immunforsvar overfor andre sykdommer enn akkurat denne parasitten. Adult demodikose. Rammer eldre hunder. Ved denne formen har hunden et allment svekket immunforsvar, ofte med en annen bakenforliggende alvorlig sykdom, eller så behandles hunden med medisiner som svekker immunforsvaret. I disse tilfellene kan demodexmidden være en indikator på at hunden bærer på en annen sykdom.
Bronkitt. Betennelsetilstand i de luftførende kanaler i lungene, og det er mange årsaker til denne luftveislidelsen. Bronkitt er hyppigst forekommende hos eldre individ, men alle hunder kan utvikle denne lidelsen og det er ingen rasedisposisjon. Dersom bronkitten ikke blir behandlet i tide, vil bronkiene få varig skade med nedsatt funksjon. Pasienter med kronisk bronkitt vil derfor ha nedsatt kondisjon og intoleranse for fysiske påkjenninger. Disse pasienter vil være avhengig av hyppige medisineringer resten av livet på grunn av redusert lufttransport i bronkiene og dermed nedsatt utskiftning av karbondioksid og oksygen mellom blodet og lungene.

Brokk. Navlebrokk, utbuling på navlen. Dette er vanligvis medfødt og oppstår som regel fordi bukveggen ikke er ordentlig lukket ved fødselen. Navlebrokk kan være arvelig. Bukbrokk, utbuling hvor som helst på magen som vanligvis oppstår som følge av skade. Lyskebrokk, utbuling i lysken, det vil si på innsiden av det ene eller begge lårene ved overgangen til magen. Middelaldrende og eldre tisper har større sannsynlighet for å lyskebrokk, spesielt under eller etter svangerskap. På grunn av hormonelle innflytelser forbundet med graviditet kan muskler og bindevev i lysken svekkes, slik at risikoen for brokk øker. Tilstanden oppstår også hos hannhunder, og kan være medfødt. Perianalbrokk: Utbuling på den ene eller begge sider av endetarmen. Testosteron kan bidra til at musklene rundt endetarmen svekkes, hvilket betyr at risikoen for brokk øker. Tilstanden observeres derfor som oftest hos middelaldrende og eldre ukastrerte hannhunder. Diafragmabrokk: Utbuling inne i brysthulen som i de fleste tilfeller er forårsaket av skade / traume, for eksempel ved en trafikkulykke. Diafragmabrokk kan også være medfødt.

Everted Laryngeal Saccules. Larynx-sacculene er bløtvevstrukturer i nærheten av vokalfoldene og strupehodet. Når dette luftveisvevet blir everted (vendt utover), blir det trukket inn i luftrøret og delvis hindrer luftstrømmen. Hvis hunden din har skapt larynx-sacculer, kan de fjernes kirurgisk. Ofte utføres dette på samme tid som den myke gane reseksjonen. Kirurgen kan velge å la saccules være på plass og la dem komme tilbake til sin normale stilling nå når ganen vevet er reparert.

Skiveprolaps kan ramme alle hunder men Fransk bulldog er spesielt utsatt. Kliniske tegn variere i stor grad fra kun lett smertepåvirkning og stivhet til total lammelse i bakbein eller alle 4 bein. Dette er avhengig av type prolaps og alvorlighetsgrad. Huske på at symptomer fra rygg som lammelser, smerter, nedsatt førlighet eller annet kan også komme av mange andre årsaker enn prolaps. På generelt grunnlag deler vi prolaps hos hund inn i to hovedgrupper. De to grupperingene for prolaps er beskrevet under. Hansen Type I: Mest vanlig i chondrodystrofe raser (raser med korte bein). Ved Hansen type I, gjennomgår kjernen av mellomvirvelskivene (skivedisk) det som kalles chondroid degenerasjon. Dette er normalt for hunder etterhvert som de blir eldre men kortbeinte raser raser inkl Fransk bulldog er genetisk predisponert til å prematurt utvikle forandringer som forkalkning/mineralisering av kjernematerialet i og rundt skivedisken og er ofte tilstede i flere skivedisker i yngre alder enn normalt. Skivedisken kan bule inn til ryggmargskanalen og trykke på ryggmargen. Selv om dette ofte er en kronisk prosess, ser man noen ganger at den ytterste delen av skivedisken revner/får ruptur, slik at det degenererte diskmaterialet trykker mot ryggmargen og gir en akutt forverring av symptomene. De fleste lever upåvirket av mineraliserte skivedisker men "high impact" aktiviteter som hopping opp og ned, drakamper, brå vridende bevegelser og lignende aktiviteter som gir sammenpressing av ryggrad som igjen øker trykket på skivediskene, samt traumer/skader i lek og aktivitet og feilbelastninger/traumer påført i ung alder er med på å øke sjansen for ruptur i skivedisken. Også andre deformasjoner/sykdommer i rygg kan bidra til å øke sjanse for prolaps. Symptomene som oppstår ved type I er ofte akutte. Grad av lammelse, ustøhet eller svakhet kommer an på hvor i ryggmargen trykket er. Avhengig av hvor stort trykk som presser på ryggmarg og lokalisasjon, så kan hunden ha problemer med å gå, løfte hodet, hoppe, gå i trapp og slite med å urinere og å få ut avføring. Hansen Type II: Type II er mer vanligere hos eldre individer. Ved Type II foregår det en fibroid degenerasjon av kjernematerialet og videre en utposning av den ytterste delen av skivedisken inn til ryggmargen. Det vil ikke være noen ruptur av den ytterste delen av skivedisken slik som ved type I. Over tid vil kjernematerialet i mellomvirvelskiven bli erstattet av arrvev. Samtidig med dette forekommer det overvekst (hypertrofi) av den ytterste delen av mellomskivevirvelen som gir en stadig kraftigere kompresjon av ryggmargen. Mineralisering av diskmateriale er sjeldent i denne typen prolaps. I motsetning til ved type I er de kliniske tegnene ofte mildere og kroniske. Det er vanlig at hundene viser tegn i aktivitet, da foregår det en dynamisk kompresjon av ryggmargen. For eksempel ved hopping inn og ut av bil eller opp og ned fra sofa. En del tenderer til å bli gradvis verre, men noen presenterer med akutte symptomer. Vanlige symptomer på prolaps inkluderer: Piping og knurring (uprovosert eller når håndtert/løftet), motvilje mot å hoppe, gå eller løpe, hoppe inn/ut av bil, lav hodeføring, krummet rygg/nakke, motvilje mot å bevege nakke/hode, hvileløshet og pesing, skjelving/risting og eventuelt andre symptomer på smerte. Ved mistanke om prolaps må veterinæren kontaktes raskt og vil undersøke muskler, skjelett og ledd nøye og foretatt tester for å sjekke at nervene fungerer som de skal. For å kunne si sikkert om det er prolaps vil det være nødvendig med bildediagnostikk. Vanligvis tas det først røntgenbilder. Men dette er sjeldent tilstrekkelig og gir få svar da prolaps ikke kan ses på røntgen og eneste alternativ for å gi sikkert svar og alvorlighets grad vil være å ta CT/MR. Behandling av prolaps avhenger av hvor alvorlige symptomene er og eiers ønske. Noen må opereres, mens andre kan behandles medisinsk, dvs. med smertestillende medisiner og fysioterapi. På generelt grunnlag kan man si at hunder med grad 5 med lammelser og manglende dypfølelse bør opereres. Mange hunder som behandles medisinsk og har god effekt av dette. Om man drar til dyrlege allerede ved de første små kliniske tegn, altså før lammelse inntreffer, er sjansen for vellykket medisinsk behandling ganske stor. Venter man med å dra til dyrlege til den har lammelser, reduseres sjansen for vellykket medisinsk behandling og de kan få non permanente skader på nervene slik at motorikken kan bli påvirket litt reste av livet. Vellykket behandlingen innebærer riktig valg av antiinflamatoriske medisiner ,smertestillende og fulstendig ro (burhvile). Fysioterapi bør utføres av veterinær eller dyrepleier med utdanning innenfor rehabilitering. Fysioterapien som utføres avhenger av pasientens behov men vanntredemølle, svømmetrening, statiske balanseøvelser, massasje og laser behandling har vist god effekt. Man bør unngå bruk av kiropraktor.

Myelomalacia er en tilstand som kan oppstå etter ryggmargsskade som for eks påkjørsel som gir lammelse men også prolaps med lammelse der dyp smertefølelsen er fraværende (grad 5). Det er en progressiv tilstand forårsaket av nedsatt blodtilførsel til ryggmargen. Myelomalacia kan ta tid å utvikle seg, selv etter det som kan synes å ha vært vellykket operasjon for å ta bort trykket på ryggmargen. Lammelse utvikler seg fremover og bakover fra skade/prolaps stedet, noe som resulterer i fullstendig lammelse (tetraplegi). Ryggmargen dør og begynner å spre seg. Etterhvert som den døde ryggmargen beveger seg mot hodet, vil hunden i økende grad ha sterkere smerter og fortvilelse. Det er ingen behandling for myelomalasi, så hvis dette blir diagnostisert, vil veterinæren anbefale avliving for å stoppe ytterligere lidelse.

Chiari-lignende misdannelse (CM),syringomyelia (SM) er en utviklingstilstand, preget av en konformasjonsendring og overbefolkning av hjernen og hjernehalsryggen i ryggmargen. CM-assosiert smerte (CM-P) og syringomyelia blir i økende grad diagnostisert på grunn av den økende populariteten til predisponerte brachycefaliske raser og tilgjengeligheten av MR i veterinærpraksis. Chiari-lignende misdannelse (CM) er en kompleks utviklingstilstand i hodeskallen og kraniocervikale ryggvirvel, og er preget av en konformasjonsendring og overfylling av hjernen og den cervikale ryggrads marg, spesielt ved kraniospinalkrysset. Hindring til cerebrospinalvæske (CSF) kanaler kan resultere i smerte og en tendens til væskekavitasjon av ryggmargen, kalt syringomyelia (SM).

Lumbosacral transitional vertebra (LTV) er en medfødt defekt av ryggvirvler i området som tilsvarer vår korsrygg (L6, L7, S1). LTV er arvelig. Hunder med LTV har ca. 8 ganger større sjanse for å utvikle cauda equina syndrom (også kalt lumboscralt syndrom). Dette er en sykdom som kjennetegnes av smerter i ryggen og nedsatt funksjon i bakparten. årsaken er at det blir for liten plass mellom ryggvirvlene slik at nervene som kommer ut fra ryggmargen kommer i klem. Hunden kan få problemer smerter i ryggen, problemer med å bevege bakbena normalt og/eller problemer med å holde på urin og avføring.

cauda equina syndrom (lumboscralt syndrom). En sykdom som oppstår ved lumbosacral kryss i korsryggen. Cauda equina er en tilstand forårsaket av innsnevring av ryggmargskanalen og resulterer i trykk/kompresjon av ryggmargsrøttene (nerver som kommer ut av ryggraden). Når medfødt eller påført ustabilitet eksisterer langs ryggraden, oppstår unormal bevegelse. Etter hvert som slitasjen forverres, blir skiatiske og sakrale nerver påvirket negativt, og dette kan igjen føre til at hunder utvikler degenerativ leddgikt i deres ryggrad. Dette forårsaker betennelse i ryggrad/marg og muskler i det berørte området. Dette er svært smertefullt. Hunder kan også ha andre tilstander slik at trykket oppstår på grunn av en innsnevret ryggmargskanal som inkluderer følgende: Medfødt missdannelser av bein/virvler, akutt skivedisk ruptur (prolaps), kronisk bulende skivedisk, skivediskinfeksjoner og infeksjon i nærtliggende ryggvirvler, frakturer, delvis dislokasjon av ryggvirvler, svulster, nerve betennelse, infeksjon i ryggraden, leddgikt, skivedisk utglidning, traumer eller en spinal tumor. De vanligste årsakene er leddgikt degenerasjon og skivedisk utglidning. En av de vanligste former for cauda equina hos hunder er en tilstand kjent som degenerativ lumbrosakral stenose og det er når patologiske forandringer forekommer i en hunds ryggrad som resulterer i at nerver blir komprimert. Dette betyr at det blir en fortykkelse på mellomvirvel disken og ofte også i deres interarcuate ligament. Det resulterer også i en fortykkelse av leddene som finnes i ryggraden som gir leddgikt. Når det påføres press i korsryggen, vil mange hunder hyle eller gå bort. Noen reiser seg opp sakte fra liggende stilling samt vegrer for å hoppi opp i sofa og bil fordi denne bevegelsen forverrer de betente nerver og muskler. Noen utvikler svakhet eller halthet i bakbena og evt muskelatrofi (tap av muskler), fekal eller urininkontinens og noen vil lemleste føttene med ustanselig slikking/tygging. Etter hvert som problemet utvikler seg, kan skivedisken som ligger mellom de siste korsryggvirvlene og korsbenet sprekke/få ruptur (prolaps). Hvis dette skjer, vil hunden være ukoordinert når den går, eller den kan være lammet i bakbena. En veterinær vil imidlertid utelukke andre forhold som har de samme eller lignende symptomene som inkluderer følgende helseproblemer: Fibrocartilaginøs embolisk myelopati (ryggradsslag), degenerativ ryggradssykdom (myelopati), muskel svekkelse sykdom (myopati), myasthenia gravis, blodpropp i bakre lemmer, hofte dysplasi, cruciate ligament ruptur og polyartritt. Når det ikke er andre underliggende årsaker ses cauda equina oftes på hunder i mye krevende fysisk aktivitet for eks ipo og agility men kan også ses på andre hunder i ellers aktiv hverdag med mye hopping. Behandles enten med konservativ medisinsk behandling eller kirurgisk inngrep. Dette er avhengig av varigheten og alvorlighetsgraden og eierpreferanser ettersom kirurgiske inngrep er kostbare. Hvis hunden er overvektig, vil vektreduksjon være en viktig del av den konservative behandlingen. Alle ryggproblemer forverres av overvekt. Streng burhvile er viktig for å lykkes med medisinsk behandling for alle ryggproblemer. Bruk av antiinflammatoriske legemidler og smertestillende midler kan ofte gi smertelindring og kan forbedre kliniske tegn. Selv om infeksjon i skivedisk ikke er en vanlig årsak til cauda equina, kreves antibiotika i disse tilfellene. En infeksjon av denne typen krever vanligvis fire til åtte ukers behandling. Hvis konservativ behandling ikke er effektivt og det er tilbakevendende smerte eller nevrologiske tegn (f.eks. Svakhet eller lammelse) er kirurgisk behandling nødvendig.

Spondylose. Spondylose er en sykdom i ryggraden der beinsporer (osteofytter) utvikler seg rundt ryggvirvlene. Oppstår fordi det er/blir ustabilitet i hundens rygg. Det kan skyldes traumer, infeksjoner, tidligere kirurgi, aldersbetinget, medfødte deformiteter eller gjentatte «låsninger». Hunder som lider av en eksisterende sykdom i ryggraden eller skivedisk, som for eks IVDD, kan ha større risiko for å utvikle spondylose. Når et område i ryggen blir ustabilt vil dette etter hvert medføre at skivediskene delvis nedbrytes (degenereres), det vil si de tørker inn og blir mindre støtdempende. I noen tilfeller kan det føre til prolaps. Andre ganger fører det til at ligamentene som ligger under ryggraden strekkes utover det normale og det er dette som fremskynder utviklingen av den såkalte forkalkningen. Det er altså ikke selve ryggsøylen som forkalkes, men ligamentet som ligger under. Noen ganger kan forkalkningene strekke seg innover i leddspalten også. Spondylose er en ikke-inflammatorisk tilstand, i motsetning til artrose, som er vanlig å finne i andre ledd i kroppen. Man vil se spondylose på røntgenundersøkelse. Symptomer oppstår som følge av at forkalkningene kan presse på spinalnervene som kommer ut av ryggraden. Symptomene er derfor avhengig av hvor spondylosene sitter; dette kan være alt fra ingen symptomer til nedsatte prestasjoner, smerter, muskeltap, lammelser etc. Disse beinsporene kan gjøre at nervene som går fra ryggmargen til musklutauren til f.eks. bakbeina får mindre plass. Dette fører til dårligere impulser slik at musklene virker dårligere. Det er flere ting som kan hjelpe. Rimadyl er en mulighet. Spondylose kan gi smerte, som vil hjelpes av Rimadyl. Andre hjelpemidler som har andre effekter, er f.eks Karsivan som gir bedre blodsirkulasjon i muskler og ledd. Dette gjør at det blir bedre blod/surstoff tilførsel og dermed bedre bevegelighet. C-vitaminer i store doser (C-flex) har vist å ha en gunstig effekt på leddproblemer med beinsporer/ forkalkninger. Tilførsel av bruksfremmende stoffer er vist å ha en god virkning på dette hos hund, hest og mennesker. Leddvæsken i slike forbenet ledd er ofte unormal og gir ikke god næring til cellene i leddflaten. Dette vil føre til en ond sirkel som fører til forverring av symptomer og større beinpåleiringer. Disse bruksfremmende stoffer er med på å hindre videre utvikling. Massasje, regelmessig lett mosjon og lune gode underlag til sengen og i bilen er også viktig for å holde dette i sjakk.

Kreft. Kreft er i økende grad blitt mer utbred på rasen i takt med den generelt økende kreft utbredelsen på kjæledyr og mennesker. Ca 50% av hunder over 10 år utvikler kreft på ett eller annet tidspunkt og død av eller med kreft og er totalt sett dødsårsak nr en hos hund idag. Over halvparten av krefttypene kan behandles om de oppdages tidlig. Kreft er i nesten alle tilfeller forårsaket av en kombinasjon av genetisk og miljøpåvirkning. Det faktum at visse typer kreft forekommer oftere hos noen hunderaser beviser genetisk faktor. Vi vet at de genetiske mutasjonene som forårsaker kreft kan forekomme i cellene til foreldre og disse mutasjonene kan overføres til valper, noe som gir opphavet til arvelig disposisjon for forskjellige typer svulster. De fleste kreftformer oppstår imidlertid fra mutasjoner som oppstår i gener i løpet av hundens levetid og som ikke var tilstede ved fødselen. Disse mutasjonene kan skyldes interne faktorer som eksponering for naturlig forekommende hormoner og hormon ubalanse eller eksterne faktorer som for eks tobakksrøyk, kjemikalier og til og med sollys. Hos mennesker vet vi at en tredjedel av alle svulster er relatert til miljø- og livsstilsfaktorer. I veterinær onkologi er det oppdaget at ernæring, hormoner, virus og kreftfremkallende stoffer som røyk, ugressmidler, kjemisk behandling mot parasitt, UV-lys, asbest, avfallsforbrenningsanlegg, forurensede steder, radioaktivt avfall og hermetisert boksemat kan blandt annet øke risikoen for kreft. Langvarig giftig eksponering kan ødelegge leveren til en hund og svekke immunforsvaret, som er den første og siste forsvarslinjen mot kreft. Å begrense hundens eksponering for giftstoffer er vanskeligere enn man tror. De tilbringer livet på jordens giftigste lag, bakken, og i kontakt med de toksindekkede overflatene i hjemmene våre: tepper som er renset/vasket med potensielt skadelige kjemikalier og gulv som er vasket med potensielt skadelige kjemikalier. Tar man med alle kjemikaliene vi påfører hundene for eks, medisin/vaksine, flått/parasitt drepende kjemikalier i alle former: tablett, pulver, spray, sjampo, bånd og kremer, så blir det sammenlagt mye giftstoff eksponering i løpet av ett år. Linken til ernæring er allerede godt kjent. Frie radikaler er aktive kjemiske stoffer som reagerer med og endrer kroppens celler. De som gir mest skade er forbundet med tilsetningsstoffer (for eks brukt i mat med lang holdbarhet der det ofte i tillegg tilsettes fargestoffer ), plantevernmidler, luftforurensning og stråling. Det antas at disse skadede cellene kan "miste" sin genetiske programmering, noe som begrenser og kontrollerer cellereplikasjon. Kreft er per definisjon ukontrollert cellevekst. Det er sterke bevis for at antioksidanter (som vitamin A, C, E og mange andre næringsstoffer) bidrar til å nøytralisere frie radikaler absorbert fra miljøet vårt. I teorien kan nøytralisering av frie radikaler være potent kreftforebyggende. I tillegg er diverse enzymer/næringsstoffer funnet i grønnsaker som brokkoli, gulrot mm. funnet i studier til å redusere forekomst av krefttilfeller. Alle "får kreft". Vi har sannsynligvis kreftceller tilstede i kroppen vår hele tiden. Et riktig fungerende immunsystem vil oppdage disse cellene og eliminere disse cellene før kreft celler får tak. Kreft oppstår når immunforsvaret svikter i å eliminere disse kreft cellene. For hunder og hundeeiere er derfor de beste rådene å opprettholde immunforsvaret på optimale nivåer gjennom ernæring med bl.a. diverse ferske grønnsaker ukentlig, vektkontroll og regelmessig trening i tilegg til å redusere eksponering for kjemikalier.

Vestibulært syndrom: Vestibulært syndrom er et symptom som følge av skade på nerver. Syndromet har symptomer som: holder hodet på skakke, dårlig balanse, sliter med å reise seg og faller lett, rister på hodet, nedsatt appetitt, lammelser i ansiktet, går i sirkler, unormale øyebevegelser, sikler, brekninger, smerter i øret, nedsatt hørsel. Vanligste årsaken til vestibulært syndrom er skade på perifere nerver, dvs. nerver som er utenfor hjerne og ryggmarg. Ofte er skaden enten på nervereseptorer i indre øret eller den 8. hjernenerven. Årsaker til slike skader kan være betennelse i mellom- eller indre øret, skade, svulster, bruk av øredråper med sprukken trommehinne, mm. Vestibulært syndrom kan også oppstå som følge av skader på vestibularisnerven i hjernestammen. Denne formen sees forholdsvis sjelden. Årsaken til slik nerveskade kan være hjernebetennelse, hjernehinnebetennelse, skade, svulster eller idiopatisk (ukjent). Diagnosen stilles på klinisk undersøkelse. Ved otoskopi vil veterinæren se dypt i ørene på hunden etter tegn på ødelagt trommehinne og betennelse i mellom- og indre øret. Blodprøve bør tas for å se etter tegn på infeksjon. Røntgen, CT og MRI kan være aktuelt for å se etter infeksjon i indre øret og svulster. I en del tilfeller finner man ingen årsak. Ved vestibulært syndrom som følge av perifer nerveskade, er prognosen god med behandling. Underliggende årsak som f.eks. betennelse i indre øret må også behandles. I de fleste tilfeller vil hunden få kortison sammen med behandling mot en eventuell underliggende årsak. Har hunden betennelse i indre øret må den legges i narkose og indre øret renses, ofte flere ganger. Vestibulært syndrom som skyldes skader i sentralnervesystemet (hjerne eller ryggmarg) har avventende til dårlig prognose.

Cushings syndrom. En sykdom som i alvorlig grad påvirker hundens helse, vitalitet og utseende. Cushings syndrom eller hyperadrenokortisisme er en av de vanligste endokrine sykdommene, som stort sett forekommer hos middelaldrende eller eldre hunder. Hunder med Cushings syndrom produserer for mye kortisol, et viktig hormon som bidrar til å regulere kroppens stoffskifte. Dette kan gi skadelige effekter på andre organer og på kroppens evne til å regulere stoffskiftet. Kortisol produseres av binyrene, to små kjertler ved siden av nyrene i buken. Cushings oppstår vanligvis som følge av en svulst - ofte godartet – vanligvis i hypofysen og noen ganger i en binyrekjertel. De fleste hunder med Cushings (80 – 85 %) har en godartet svulst i hypofysen. Svulstcellene produserer store mengder av hormonet ACTH, som deretter stimulerer binyrekjertlene til overproduksjon av kortisol. I 15 – 20 % av tilfellene skyldes Cushings en svulst i en av (eller svært sjelden begge) binyrekjertlene, som produserer for mye kortisol. De mest merkbare tegnene på Cushings er bl.a.: Hyppig vannlating, eventuelt med inkontinens, mer drikking (sterk tørste), økt appetitt, muskelsvinn og svakhet, letargi (apati), urinveisinfeksjoner (cystitt), oppblåst mage og flekkvis hårtap. Veterinærer som mistenker Cushings vil ta blodprøver for å bekrefte diagnosen. Kortisolkonsentrasjonen i blodet varierer mye iløpet dagen, både hos friske hunder og hunder med Cushings. Dette er grunnen til at sykdommen ikke kan bekreftes basert på kun èn måling av kortisol. De to vanligste testene som brukes er lav-dose deksametason suppresjonstest og ACTH stimulasjonstest. Det kan være nødvendig å utføre begge testene. Når diagnosen Cushings er stilt, finnes det gode muligheter for å gjenopprette god helse og livskvalitet hos din hund. Med behandling kan livskvaliteten til din hund forbedres og risikoen for følgesykdommer reduseres. Det finnes en rekke potensielle livstruende tilstander som kan oppstå som følge av ubehandlet Cushing. F.eks.: Diabetes mellitus, høyt blodtrykk, inflammasjon i bukspyttkjertelen, infeksjoner i urinveier og/eller nyrebekken og blodpropp i lunger eller andre organer.